«Begrepet ‘klassisk kristendom’ brukes for å gi inntrykk av at en selv står for noe eviggyldig og varig»

Toppkandidat i kirkevalget for Frimodig Kirke i Agder, Andreas Holm, etterlyser mer rom i Den norske kirke for det han kaller «klassisk kristendom». Dette er et begrep også flere andre har brukt den senere tiden, men hva det betyr synes uklart.

[ Førstekandidat i Frimodig kirke: – Må skape rom for de som står for ‘klassisk kristendom’ ]

Når var kirkens klassiske periode? Hva gjør én kristendomsform mer klassisk enn andre?

Kirken endrer seg

Kirkehistorien kjennetegnes av utvikling og brytninger. Noen ganger gradvis, andre ganger brått. I forskjellige perioder har forskjellige teologiske spørsmål medført uenighet, debatt og noen ganger splid. Kristen tro vil alltid preges av møtet med sin samtid. Nye spørsmål stilles, og det er ikke alltid de troende enes om svaret. Men historien viser oss også at de store brytningene sjelden varer evig. Noen ganger splittes kirker, noen ganger er det ett syn som overtar hegemoniet, noen ganger lærer vi oss å leve med uenigheten, og noen ganger mister rett og slett spørsmålene sin relevans.

Holm omtaler sitt syn på kirkedemokratiet, syn på likekjønnet samliv og syn på kvinnelige prester som kjennetegn for «klassisk kristendom». Imidlertid er det ikke sikkert han ville følt seg helt hjemme i Den norske kirke noen tiår tilbake, da de fleste kanskje var enig med ham i disse spørsmålene. På samme tid ville mange prester nekte å døpe barn av ugifte foreldre, de advarte mot dans, film og moderne musikk. Og homofile ble av mange fordømt for sine følelser, uavhengig av om de levde i parforhold.

Går vi enda lengre tilbake i tid, har synet på kirkestyre, samliv og presteskapet med stor overbevisning blitt praktisert på mange forskjellige måter til forskjellige tider. Ikke nødvendigvis i tråd med hva Holm ville følt seg hjemme med.

Å ta imot impulser og kunnskap fra samtiden, og å sette dem i dialog med kristen tro, er ikke et brudd. Det er slik kristendommen alltid har vært

Ikke brudd med tradisjonen

Begrepet «klassisk kristendom» brukes for å gi inntrykk av at en selv står for noe eviggyldig og varig, mens alt annet blir fremstilt som brudd med tradisjonen. Men den kristne historien, og især med fremveksten av den lutherske, er full av variasjoner, endringer og brytninger. Å ta imot impulser og kunnskap fra samtiden, og å sette dem i dialog med kristen tro, er ikke et brudd. Det er slik kristendommen alltid har vært. En tro på den evige Gud, og en lære i stadig utvikling.

Kirken er ikke et meningsfellesskap, den er et trosfellesskap. Hvem som føler seg hjemme i den, må være opp til den enkelte. Hvordan utviklingen går videre, bestemmer vi i fellesskap. Forhåpentligvis kan vi i fortsettelsen gjøre det uten å bruke misvisende begreper som forvirrer mer enn de forklarer.

[ Biskop: – Metodistkirken i Norge vil i nær framtid tillate likekjønnet ekteskap ]