«Hva har Asbury-vekkelsen og Sophie Elise til felles?»
TENDENS: Hjertet bak vekkelsen ved Asbury universitetet ble forsøkt beskrevet slik: Let’s do something real for a change. Jeg tror jammen den samme viljen ligger bak Sophie Elise og andre unges ønske om å manifestere.
ASBURY: Nå leder en generasjon studenter som tidligere ble avfeid som digitalt neddopet og ridd av engstelse, en hel kristenverden i nedstrippet, jordnær lovsang, skriver Andreas Nydal.
Skjermdump, Youtube/SermonIndex.net
Vis meg hvordan du manifesterer, oppfordrer Sophie Elise sine lesere og følgere. Å manifestere handler om å benytte tankens kraft til å få noe til å skje i det virkelige liv. Å realisere ens ambisjoner, eventuelt legemliggjøre sine tanker, ved å gjenta disse ideene eller forestillingene mange nok ganger mentalt. Holde fokus på målene, for å sikre at prioriteringene er i orden.
Det er sterke strømninger i psykiatrien nå som trekker i motsatt retning, at vi heller skal bruke kroppen til å overbevise sinnet. Vi kan ikke tenke oss til endring, vi må leve oss til endring. Det handler om å erkjenne at vi ikke er hjerner i en beholder, men hele mennesker. Derfor tror jeg dessverre at manifestering er bortkastet tid. Likevel sympatiserer jeg sterkt med intensjonen bak fenomenet, som jeg tolker som en lengsel etter å ta bolig i virkeligheten. Flytte fra bildeverdenen hvor mesteparten av livet til mange unge foregår, til den virkelige verden, og bruke kroppen som flyttelass. Sophie Elise har hatt oppholdssted i det digitale lenge, og har sagt at hun bruker 1 million kroner årlig på utseendet, altså på masken hun stiller ut der.Kanskje hun og hennes følgere er lei av bilder og overflate.
Bildeverdenen og kroppen
