«Det er behov for politiske prosesser som folk har tillit til»

I år vil flertallet av verdens mennesker kunne oppleve økonomisk tilbakegang. Svært mange mennesker vil få det trangere og bli fattige. For mange er slik maktesløshet vanskelig å akseptere og skaper behov for handling. Det kan blant annet føre til voldelige protester i mange land. Derfor er det viktig at det skapes tillit mellom de som rammes av tilbakegangen og de som skal løse de økonomiske utfordringene. Tøffe budsjettvedtak må ha legitimitet.

De fleste økonomiske eksperter spår kraftige økonomiske innstramninger i 2023. Etter et par år med Covid og store ekstraordinære pakker for å redde bedrifter og stabilisere folks økonomi, går vi nå mot et finansielt tilbakeslag. De fleste land opplever galopperende prisvekst, og spesielt bekymringsfylt er det at prisene også stiger på helt basale varer og tjenester i menneskers liv.

Prisene på mat, drivstoff, strøm og hus øker raskere enn lønningene. Samtidig vil mange arbeidsplasser gå tapt. Det er spesielt alvorlig at det økonomiske tilbakeslaget skjer i store deler av verden samtidig. Det finnes få «økonomiske lokomotiv» som trekker de landene som sliter med seg.

Nedgangstider og budsjettkutt

Myndighetene i kriserammede land setter inn sterke sparetiltak for å bremse nedgangen, og disse vil ofte gå utover de som har minst. Isabel Ortizis, direktør for Global Social Justice Program ved Colombia Columbia University og Sara Burke som er analytiker ved Friedrich-Ebert-Stiftung (FES) har skrevet innsiktsfullt om dette. De mener det vil bli en global «tsunami av budsjettkutt» i mer enn 150 land som til sammen vil ramme 6,7 milliarder mennesker. Dette tilsvarer 85% av verdens befolkning. Videre hevder de at 120 land vil kutte i den sosiale beskyttelsen til fattige mennesker, eldre og funksjonshemmede.

I 91 land vil en oppleve kutt i lønn og/eller oppsigelser for offentlig ansatte, herunder de i førstelinjetjenesten (helsearbeidere, lærere og så videre). Kutt i statlige støtteordninger vil skje i om lag 80 land mens i over 70 land er det beregnet at det vil skje privatiseringer med inntektsnedgang hos ansatte som resultat. Dersom disse tallene stemmer kan vi forvente betydelig sosial uro. Når sikkerhetsnettene i form av offentlige tjenester og tilbud svekkes, samtidig som lønningene blir mindre verdt, vet vi at protester vil komme. Og de vil komme i et klima der folks tillit til både hverandre og til de som styrer er nedgående.

De senere år har vi sett en rekke eksempler på at folk tar til gatene i voldsomme opptøyer når tillit svekkes i perioder med økonomisk tilbakegang. I mange afrikanske land har folk allerede tatt til gatene i protest mot skyhøye priser. I Latin-Amerika dukker det opp nye folkelige protestbevegelser, selv i de land der de som engang selv var demonstranter mot sosial nedgang sitter med makten. I Asia ulmer det en misnøye som kan ta full fyr selv i store land. Også her hjemme i Europa ser vi demonstrasjoner mot en galopperende prisvekst på mat og energi.

Når sikkerhetsnettene i form av offentlige tjenester og tilbud svekkes, samtidig som lønningene blir mindre verdt, vet vi at protester vil komme

Makt må brukes klokt

For å møte utfordringene en «tsunami av budsjettkutt» bringer med seg, er det viktig at samfunn forvalter og bruker makt på en inkluderende, effektiv og etterrettelig måte. Styresettsystemene vil settes på prøve. Mer enn noen gang er det behov for politiske prosesser som folk har tillit til. Folk må vite hvordan og hvorfor politiske vedtak gjøres. Beslutningsprosesser og metoder for å iverksette kuttene må ha legitimitet. FNs bærekraftsmål nummer 16 har som målsetning å «bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer». Det er en krevende oppgave, men ikke umulig.

For det første må man sikre åpenhet - alle skal kunne se og forstå hvordan bestemmelser fattes. For det andre må makt fordeles slik at alle mennesker har like muligheter til å påvirke de vedtak som fattes. Makt skal ikke være forbeholdt noen få rike mennesker, eller mennesker som ved lyssky metoder sikrer seg innflytelse. Og for det tredje handler om å levere det man lover - de som forvalter makt på vegne av folket må holde løftene sine.

I årene som kommer vil det kreve en sterk rygg for å bære byrden økonomiske nedgangstider fører med seg. Den ryggraden bygges av tillit mellom de som styrer og folket.

[ Krise for krisetelefonar – vurderar kortare opningstid og nedbemanning ]