«Det må være mulig å behandle hverandre med respekt»
DEBATTKLIMA: Det er nesten ikke så jeg tror mine egne øyne når jeg har lest Vårt Land de siste ukene. Representanter for det tidligere konservative flertallet ser ut til å ha kort hukommelse, og strever med å håndtere nye tider.
AKSEPT: Det er ganske forstemmende at når jeg omsider har funnet min plass i kirken og ikke lenger kjenner på utenforskapet, og vi har lykkes med å vise at folkekirken er åpen for alle, så er det «de konservative» som har «trange kår», skriver Gard Sandaker-Nielsen.
Charlotte Førde Skomsøy
«Ett nytt bud gir jeg dere,» sier Jesus til disiplene i Johannes 13, før han fortsetter: «Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre». I Matteus 5 sier Jesus til og med at disiplene skal elske sine fiender, velsigne dem som forbanner dem og be for dem som forfølger dem. Vi har altså fått en høy standard for hvordan vi skal omgå og behandle andre mennesker.
I oktober 1976 feiret en liten gjeng gudstjeneste i Capella Johannea i Majorstuen kirke i Oslo. De var utstøtt av kirken og de følte seg utstøtt av det skeive miljøet. De trengte et fellesskap hvor de kunne være seg selv, både som kristne og skeive. Et sted de kunne være trygge. Dette var starten på Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile. Dette var også starten på en kirkelig prosess som har ført til at alle par, uavhengig av partnerens kjønn, kan gifte seg i kirken sin. På de 47 årene har fordømmelse og utestengelse blitt endret til anerkjennelse og snart full likeverdighet. Det har kostet. For mange så mye at de ikke lenger orket å møte det som ventet neste dag, og tok livet sitt. Jeg startet på min arbeidsetappe i 2004 med et mål om at ingen skal måtte velge mellom å være seg selv, å elske en annen, og å tro på Gud.
Trange kår?
Bestill abonnement her
KJØP
