Verdidebatt

Grensesprengende bibeltekster og moderne transerfaringer

KJØNN OG BIBELEN: Å inkludere Jesu dobbelte natur, inkarnasjon og oppstandelse blant identitetsoverskridelser som transpersoner gjenkjenner i sine erfaringer, er en operasjon som står i fare for å bli svært spekulativ og subjektiv.

I et innlegg i Vårt Land 22. februar hevder Frida Ohlsson Sandahl at skeivhet og overskridelse av normgrenser er sentralt i kristen tro, og at flere bibeltekster kan leses som ulike former for trans-erfaringer.

At tekster i Bibelen som handler om fellesskapet mellom mennesker som hører hjemme i kirken, i Kristi kropp, taler om radikale grensesprengninger, er riktig. I Kristus blir dype skillelinjer mellom mennesker nøytralisert og erstattet av en ny enhet. Dette gjelder skiller av etnisk art, det vil si mellom jøder og ikke-jøder, av sosial art, det vil si mellom frie og slaver, og av kjønnsrollemessig art, det vil si mellom menn og kvinner (1 Kor 12,13; Gal 3,28).

Men i Bibelen opphever den nye enheten i Kristus aldri skapelsens orden med de to kjønn, mannlig og kvinnelig.

Jostein Ådna - Kirkemøtet 2021

Speiler bibeltekster trans-erfaringer?

Jeg kan ikke gjøre meg til dommer over hva enkeltmennesker opplever i møte med ulike bibeltekster. Men å inkludere Jesu dobbelte natur, inkarnasjon og oppstandelse blant identitetsoverskridelser som transpersoner gjenkjenner i sine erfaringer, byr på krevende skjelninger mellom kristologi og antropologi og er en operasjon som står i fare for å bli svært spekulativ og subjektiv.

I Bibelen opphever den nye enheten i Kristus aldri skapelsens orden med de to kjønn, mannlig og kvinnelig

Blant Ohlsson Sandahls øvrige eksempler er to direkte misvisende. Det gjelder Josefs kjortel og Jesu undervisning om mann og kvinne.

Josefs kjortel

Ordet som i grunnteksten benyttes åtte ganger i 1 Mos 37 om kjortelen Jakob gav sønnen Josef (ketonæt), brukes i GT om klesplagg båret av både menn og kvinner. Tre av gangene i 1 Mos 37 er ordet sammenstilt med et annet (ketonæt-passim), som gir en nærmere karakteristikk av kjortelen. Den samme tilføyelsen foreligger i 2 Sam 13,18f, hvor det er tale om et klesplagg båret av kongens ugifte døtre. I begge tilfeller er det markert at det dreier seg om et særlig forseggjort, kanskje fargerikt, plagg.

Takket være kjortelens særegenhet kunne Jakob gjenkjenne den da Josefs brødre kom til ham med den, tilsølt av blod. Den var en forseggjort gave fra faren, ikke en feminiserende markør som Josef selv hadde valgt seg for å uttrykke skeiv kjønnsidentitet, og det er utenkelig at Jakob ville ha kledd yndlingssønnen sin i jentedrakt. Det var ikke «homofobi» eller «transfobi» som fikk brødrene til å kaste den yngre broren Josef i brønnen og selge ham til Egypt, men misunnelse over at faren behandlet ham bedre enn dem, noe den spesielle kjortelen var et eksempel på.

Jesu undervisning om ekteskapet

Som en kommentar til Jesu ord i Matt 19,4 om at Skaperen fra begynnelsen av skapte mennesket som mann og kvinne, skriver Ohlsson Sandahl: «Dette kan leses som at Jesus fastholder at menneskeheten består av et spektrum av kjønnsidentiteter.» Det aner meg at til grunn for denne påstanden ligger en iakttagelse av at hebraisk bibelspråk kan bruke polare uttrykk for å favne en helhet, for eksempel «himmelen og jorden» = verden (1 Mos 1,1) og «kunnskap om godt og ondt» = altomfattende kunnskap (1 Mos 2,9).

Men «mann og kvinne» kan verken i 1 Mos 1,27 eller i Jesu munn på en tilsvarende måte omfavne eller inkludere et spektrum av ulike kjønnsidentiteter på en skala med mann og kvinne som ytterpunkter. At virkelig de to biologiske kjønnene og intet annet er ment, fremgår av det etterfølgende verset 1 Mos 1,28 om at de skal være fruktbare og få barn, og i Jesu sammenheng dreier det seg om det livslange ekteskapet mellom én mann og én kvinne.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt