Litt mer Sha-la-la!

I de senere årene har jeg blitt mer bevisst på hva jeg lar meg påvirke og engasjere av. Etter flere tiår som aktiv bidragsyter midt i halleluja-land, måtte jeg til slutt innrømme for meg selv at jeg var på god vei til å bli en småsur, gammel grinebiter. Ikke fordi jeg manglet humor eller evnen til å glede meg – men rett og slett fordi jeg oppdaget at jeg ofte tok ting altfor lett innover meg. Trøblete konflikter og problemstillinger, negative debatter i sosiale medier og regelrett krangling om uvesentligheter hadde en lei og undervurdert tendens til å forsure mitt følelsesliv over tid, på en måte som gikk på livskvaliteten løs. Og sloss man med feieren, blir man som kjent svart sjøl også.

Næring foran tæring

Miljøer og enkeltpersoner som viste seg for krevende å håndtere. Kristne aviser og medieoppslag pøste daglig ut konfliktfylt materiale som jeg på død og liv måtte ta stilling til over kaffekoppen eller tastaturet. Hva mener du om dette? Hvorfor, hvordan og hvorfor ikke? Jeg merket at jeg lot meg lettere provosere over andres ytringer, og jeg tok oftere til gjenmæle mot mine antagonister enn det som var sunt for meg sjøl i lengden. Dessuten endret det ikke akkurat nevneverdig på verdenssituasjonen. Ikke hjalp det særlig på humøret heller. Jeg merket at jeg lett kunne reagere med å bli grumpy, ironisk og krass. Ikke verken sånn jeg egentlig er eller ønsker å fremstå. Huff.

Trøblete konflikter og problemstillinger, negative debatter i sosiale medier og regelrett krangling om uvesentligheter hadde en lei og undervurdert tendens til å forsure mitt følelsesliv over tid, på en måte som gikk på livskvaliteten løs

Men nå går det mot en ubønnhørlig slutt. Dette gidder jeg virkelig ikke å bruke tid og krefter på lenger. Jeg kjenner jeg har nådd et metningspunkt, der jeg ikke lenger har samme behov for å leke krigshelt på barrikadene og rope ut fra hustakene hva jeg måtte mene om dette eller hint. Ikke at jeg tror at jeg vil bli så tungt savnet der heller. Men for meg har det vært viktig å sette et punktum for innflytelse jeg til nå har forholdt meg altfor ukritisk til. Det er tid for å oppdatere brannmuren, trekke ut kontakten og finne av-knappen. Si mer nei og sette næring foran tæring.

Livskvalitet

Jeg spør meg selv: Hva er viktigst i livet mitt nå? Hvordan skal jeg klare å ivareta min egen livskvalitet fremover? Og hva skjer dersom jeg ikke klarer det? Jo, da går det i verste fall på helsa løs, og mine nærmeste kjære relasjoner er ofte de som først får merke konsekvensene. Dårlig stemning, irritabilitet og utmattelse lusker ofte faretruende rett rundt hjørnet. Den prisen er jeg ikke lenger villig til å betale eller risikere. Når trykket faller i flykabinen og oksygenmaska detter ned i fanget, må jeg først sette den over min egen munn før jeg kan tenke på å hjelpe andre.

Hvorfor ble det egentlig sånn? Hvor ble det av vitaliteten, overskuddet og livslysten som vi alle jager etter? Det gladkristne propagandaapparatet har lenge oversolgt illusjonen om hvor overvettes happy man blir på alle områder av å la seg frelse og la troen overstyre alt annet i livet. Men hva med oss som har vært der, gjennomgått troskriser og landet på et eller annet ute i det åndelige ingenmannsland? Hvilke verdier sitter jeg tilbake med, og som jeg nå navigerer etter for å opprettholde livskvaliteten? Nissen henger ofte med på lasset, og uvaner man har lagt seg til gjennom mange år trenger tid på seg for å omstilles.

Det gladkristne propagandaapparatet har lenge oversolgt illusjonen om hvor overvettes happy man blir på alle områder av å la seg frelse og la troen overstyre alt annet i livet. Men hva med oss som har vært der, gjennomgått troskriser og landet på et eller annet ute i det åndelige ingenmannsland? Hvilke verdier sitter jeg tilbake med, og som jeg nå navigerer etter for å opprettholde livskvaliteten?

Det gode liv

For meg har kontakten med gode venner, nær familie og et positivt arbeidsmiljø blitt avgjørende faktorer for det gode liv. Det samme har prioritering av lystbetont musikkutøvelse, trening, naturopplevelser og meningsfulle fritidsaktiviteter som jeg kjenner gjør meg godt. Jeg har ikke lenger ork til å la meg overlesse av fruktløse debatter om anakronistiske virkelighetsforståelser, homofili, sære bibeltolkninger og verdensproblemer langt utenfor min rekkevidde. Bruke mindre tid på å la meg affektere av små mennesker med store ord og altfor høye tanker om både seg sjøl, Gud og hvermann.

Jeg kjenner også at jeg iblant har behov for en real fest og en god latter som setter fart på lykkehormonene. Kjenne blodet bruse i årene, bare i glede over å være til. Dette livet er altfor kort til å sløse bort mer dyrebar tid på meningsløs sutring over trivialiteter og alt som liksom ville vært så mye bedre, bare min mening kan bli hørt. Kropp og sjel skriker etter en sårt tiltrengt avveksling, og etter å få balanse i regnskapet mellom inntak og uttak, energibruk og egen livskvalitet.

For tiden synger jeg oftere og oftere i bilen med Bjørn Eidsvåg på strofene: «Eg har det bra – e fornøyd og glad! Eg e’kje flink med halleluja, men eg er en kløpper på sha-la-la!» Ved nyttårstider lovet jeg meg selv å ha mer fokus på alt jeg fortsatt har å glede meg over og være takknemlig for. Heretter vil jeg kutte forbindelsen til alle energityver, party-poopere og åndelige blodigler som suger ut av meg den enkle, helsebringende hverdagsgleden. Jeg må rett og slett ha en litt høyere dose sha-la-la i livet mitt, for bedre å kunne ivareta den eneste personen i verden som jeg vet at jeg har det fulle og hele ansvaret for: Meg selv.

[ Per Søetorp: – Man kan få psykiske problemer av å hele tiden tenke «jeg har syndet» ]

Dette har ingenting med egoistisk selvopptatthet eller uhemmet hedonisme å gjøre. Snarere tror jeg det er en klok og nyttig investering i fremtidig helse som bare vil forrente seg, og som jeg så inderlig unner alle som går glipp av selve livet midt imellom dagene som kommer og går.

Gabriella synger det så vakkert i filmsuksessen «Så som i himmelen»: Jag vill känna att jag lever - veta att jag räcker till! Så for guds skyld venner: La oss «Get a life» mens det ennå er tid! Hva med en liten dose Sha-la-la?