Verdidebatt

Kristen forkynnelse om «skeiv ideologi». Hva er problemet?

SAMLIVSETIKK: Den kristnes troskap blir først og fremst prøvet på om vi elsker i praksis og møter konkrete behov til «disse mine minste», inkludert de skeive, ikke i hvilken grad vi står opp imot det vi oppfatter som ubibelske endringer i samfunnet.

Vårt Land skrev 30. januar om Øivind Benestad og Mor Far Barn sitt seminar «Disippelskap i en kjønnsnøytral tid» som ble holdt i Salemkirken nylig. I samme avis 2. februar problematiserer Tor Håkon Eiken bruken av begrepet «ideologi» om skeive, og påpeker at dette skaper fremmedgjøring og distanse til de menneskene det dreier seg om.

Tidligere i år deltok jeg selv på seminar med Benestad i Os Misjonsmenighet med tema «Likekjønnet ekteskap, skeiv ideologi og flytende kjønn». Her fremsnakkes den klassiske, kristne posisjonen i spørsmål knyttet til seksualitet og samliv, noe som opplagt har gode hensikter. Imidlertid er jeg av samme oppfatning som Eiken, at retorikken og språket som brukes potensielt kan ha utilsiktede og skadelige konsekvenser.

Dyster fremstilling

I det nevnte seminaret beskrives endringer i samfunnet knyttet til kjønn og seksualitet som «den aller viktigste åndskampen som kirken står overfor i dag». «Radikal kjønnsideologi» er sågar et angrep på skaperordningen og Guds vilje. Det males et veldig utelukkende negativt bilde og språket som brukes minner nærmest om krigsretorikk.

Fysioterapeut og masterstudent Kristian Bye

Spørsmålet er hva et slikt språk gjør med våre holdninger til de menneskene som dette handler om – skeive, transpersoner og mennesker med kjønnsdysfori. Benestad er opptatt av å skille mellom sak og person og understreker at enkeltindividet er elsket av Gud. Dette er imidlertid enklere sagt enn gjort. Jeg er redd at det ensidige, negative fokuset gir oss mer frykt enn kjærlighet. Og hvordan skal de skeive kunne oppleve seg elsket og inkludert når de samtidig blir definert som «feil» og assosiert med en stor trussel? Seksuell identitet og kjønnsidentitet er sterkt knyttet til personens grunnleggende opplevelse av seg selv. Det menneskelige og personlige perspektivet blir skadelidende i kjølvannet av motstanden mot «skeiv ideologi».

Det er en utfordring å ikke bli selvrettferdig i sin egen oppfatning, at det å «ha rett» blir viktigere enn kjærligheten. Som kjent har all vår innsats ingen verdi uten kjærlighet

Troskap til Kristus bekreftes gjennom motstand mot Fri og Pride?

«Det er der kampen står at soldatens troskap blir prøvet», formante Benestad. Underforstått må vi engasjere oss i denne debatten «på Guds side» for å vise vår troskap. Å stå imot disse endringene i samfunnet blir nærmest en slags prøvestein på om du er oppriktig i din tro.

Men hvor i Bibelen står det at «hvis du har de riktige meningene om samliv, kjønn og seksualitet skal du bli frelst»? Er seksualitet og samliv så fundamentalt i den kristne tro at hvis du leser Bibelen mer romslig i disse spørsmålene, blir du nærmest ekskludert fra Guds rike? I hvert fall degradert til B-laget?

Jeg mener det er stort bibelsk belegg for å hevde at den kristnes troskap blir prøvet først og fremst på om vi elsker i praksis og møter konkrete behov til «disse mine minste», inkludert de skeive, ikke i hvilken grad vi står opp imot det vi oppfatter som ubibelske endringer i samfunnet.

Hvor i Bibelen står det at «hvis du har de riktige meningene om samliv, kjønn og seksualitet skal du bli frelst»?

Hvem har rett?

Både de som vil fastholde det klassiske synet i samlivsspørsmål og de som vil utvide kategoriene, vil kunne ta Jesus og Bibelen til inntekt for sitt syn. Vi tror jo alle at vi er på «den rette siden», vi identifiserer oss alle med helten i historien. De konservative kjemper mot normoppløsning i samfunnet og ser på utviklingen som en trussel mot barn, familien og samfunnet. På den andre siden står solidariteten med enkeltindividet sterkest, og den skade og uhelse som mennesker påføres av andres holdninger og handlinger, samt av å leve i utakt med seg selv, vekker dyp bekymring.

Det menneskelige og personlige perspektivet blir skadelidende i kjølvannet av motstanden mot «skeiv ideologi»

Det er en utfordring å ikke bli selvrettferdig i sin egen oppfatning, at det å «ha rett» blir viktigere enn kjærligheten. Som kjent har all vår innsats ingen verdi uten kjærlighet. Det er viktig å vise stor ydmykhet i disse spørsmålene, ettersom det også handler om ekte menneskers liv og hvordan vi gir plass til de som er annerledes og utenfor. Våger vi å la oss utfordre på eget ståsted? Dialog er imidlertid bare mulig dersom vi oppriktig lytter med ønske om å forstå, i erkjennelse av at ingen av oss har den hele og fulle sannhet, og at vi trenger den andres synspunkt for å utvide vårt eget perspektiv.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt