Verdidebatt

Guds vilje er at vi tar vare på skaperverket

KLIMAAKTIVISME: Teolog og klimaktivist Hanne Tommelstad møter i Oslo Tingrett 28. februar i forbindelse med sivil ulydighets-aksjoner sammen med Extinction Rebellion. Dette er hennes forklaring i retten:

Jeg ble med i Extinction Rebellion (XR) i september 2019, etter å ha tilbragt tre dager her i Oslo tingrett, hvor jeg var publikum på en rettssak mot 17 aktivister, som var tiltalt for overtredelse av Straffeloven § 181 og Politiloven § 30. I dag er det jeg som står her, tiltalt for de samme overtredelsene.

.

Det som gjorde at jeg ble med i XR etter den rettssaken i 2019 var for det første at jeg i XR opplevde en alternativ kultur, en bærekraftig kultur, basert på omsorg og likeverd, en kultur der man gir, fordi det er en del av vår natur som mennesker å gi av oss selv. Vi kan kultivere dette naturlige, så det blir en del av vår kultur, slik XR har gjort.

For det andre gikk det opp for meg, under den rettssaken, hvor alvorlig det stod til med jorda vår. Tre ekspertvitner forklarte i klartekst situasjonen for natur og klima. I dag, tre og et halvt år senere, har vi ikke ekspertvitner i retten. Vi trenger det ikke. Vi vet hvor ille det er. Det er ingen tvil om at vi med vår livsstil og politikk ødelegger både klima og natur. Likevel er det fortsatt vi som prøver å si ifra, som sitter på tiltalebenken, mens de ansvarlige går fri.

Klimarapport var katalysator

Snaut to år etter at jeg ble med i XR, ble jeg på nytt klar over alvoret i situasjonen; det vil si, jeg skjønte at det stod enda verre til enn det hadde gjort to år tidligere. FNs klimarapport sommeren 2021 fungerte som en slags katalysator for mitt engasjement. Jeg måtte spørre meg selv: Er det noe mer du kan gi? Jo, jeg måtte innrømme at det var det. Jeg kunne gi friheten min. Jeg kunne la meg arrestere. Da politiet 23. august 2021 gav meg pålegg om å fjerne meg fra veikrysset der jeg stod med banner, ble jeg stående.

Det var ikke bare enkelt for meg å gå fra å være «grønn» (ikke arresterbar) til å bli «rød» (arresterbar). Jeg var komfortabel med å ha grønne roller. Da var jeg fortsatt en lovlydig, respektabel borger. Jeg kunne engasjere meg uten at det behøvde å koste meg så mye. Det som koster noe, kan imidlertid være verdt mer. Det handler om vår verdighet som mennesker.

Da jeg ikke fjernet meg etter pålegg fra politiet, var det som om Martin Luther stod ved siden av meg: «Her står jeg, og jeg kan ikke annet.»

Engasjement for skaperverket

Pave Frans skriver i sin encyklika Laudato Si’ (2015): «Hva er hensikten med vårt liv i denne verden? Hvorfor er vi her? Hva er målet med vårt arbeid og alle våre anstrengelser? Hva trenger jorden oss til? Det er ikke lenger nok å si at vi må ha omsorg for fremtidige generasjoner. Vi må bli oss bevisst at det er vår egen verdighet som står på spill. Vi er de første som har interesse av å etterlate en beboelig planet til menneskeheten etter oss. Det er et drama som angår oss, for det har å gjøre med den endelige meningen med vårt liv på denne jorden.» (§ 160)

Jeg er kristen, og meningen med livet har opptatt meg siden jeg var tenåring på 1990-tallet. Da var det den skjeve fordelingen av verdens ressurser og global urettferdighet som opptok meg mest. Denne tematikken er ikke blitt mindre viktig med årene. Et engasjement for mine venner i Bangladesh må nødvendigvis innebære et engasjement for skaperverket og klimaet.

Moralsk krav

Som kristen ber jeg daglig for verden og jorda vår. Kontemplasjon og aksjon hører sammen. Bønnen informerer hvordan jeg lever livet mitt. Hva jeg har på meg, hva jeg spiser, hvordan jeg kommer meg fra ett sted til et annet—alt henger sammen, omsluttet av Guds godhet.

Pave Frans skriver: «Å leve kallet til å ta vare på Guds skaperverk er en vesentlig del av et godt moralsk liv; det er ikke et valg man har eller et sekundært aspekt ved den kristne erfaring.» (§ 217) Paven beskriver en spiritualitet som modnes gjennom miljøengasjement og nestekjærlighet. (§ 231)

Da jeg for halvannet år siden tok valget om å la meg arrestere, var det kanskje ikke så mye et valg som et kall. Da jeg ikke fjernet meg etter pålegg fra politiet, var det som om Martin Luther stod ved siden av meg: «Her står jeg, og jeg kan ikke annet.» Bak oss stod en hel sky av vitner, kristne som gjennom historien har fulgt apostlenes ord: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» (Apg 5,29)

Guds vilje er at vi tar vare på skaperverket. Når myndighetene ikke gjør dette, medfører lydighet overfor Gud ulydighet overfor myndighetene

Foretrekker å være lovlydig

Som nevnt tidligere, foretrekker jeg egentlig å være lovlydig. Under normale omstendigheter er dette også den kristne normalen. Det er normalt godt og riktig å adlyde myndighetene. Vi er imidlertid i en situasjon som ikke kan betegnes som normal. Jorda brenner, og myndighetene ser ikke ut til å være i stand til å gjøre det som er nødvendig for å slukke brannen. Da er det et poeng å vende blikket mot Gud, den Gud som har skapt verden og som opprettholder den, Gud som er kjærlig, nådig og barmhjertig, Gud som gir seg selv for at vi skal ha liv—den Gud vil jeg lyde.

Karl Rahner beskriver lydighet som en enhet mellom viljer. Å lyde Gud er altså å ville det sammen som Gud. Guds vilje er at vi tar vare på skaperverket. Når myndighetene ikke gjør dette, medfører lydighet overfor Gud ulydighet overfor myndighetene.

Skaperverket må innrømmes større verdi

Jeg står her i dag fordi jeg er ulydig, og jeg står for det. Jeg mener det er nødvendig, fordi det er nød. Jeg er ikke den første som viser til nødretten. Så lenge kommersielle interesser har forrang fremfor natur, miljø, klima og mennesker, vil domstolen imidlertid ikke frikjenne noen av hensyn til nødretten. Vi kan bare med lengsel og håp se frem mot den dagen da skaperverket innrømmes større verdi enn pengene.

Enn så lenge ber vi med Per Lønning (1972):

Å Gud for jord og alter,

stig ned og se vår nød!

Hvor vettløst vi forvalter

vår verden og dens brød!

Vi velger gull og kaos:

profittens perleport.

Ta ikke dommen fra oss,

men ta vårt vanvidd bort!



Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt