Verdidebatt

Sekulariseringen – onde, eller mulighet for folkekirkene?

FOLKEKIRKER: De tomme kirkebenkene ikke fylles gjennom bebreidelser, moralske pekefingre eller forklaringer moderne mennesker står frie til å avvise. Som folkekirker er vi på mange måter i samme båt, og bør søke å samarbeide.

I Vårt Land 6.2.2023 kommenterer Østereng og Hovdelien mitt innlegg om pave Benedikt. De leser min artikkel som en ren kritikk av den romersk-katolske kirken. Det stemmer ikke. Jeg reflekterer over både den romersk-katolske og de protestantiske kirkers utfordringer. Hva er det så som vi er uenige om?

Kirken og paven

For det første, så er vi nok uenige om den avdøde pavens teologi og kirkeforståelse. Det er, slik de også påpeker, kjent at Benedikt i sine yngre år var konsulent under arbeidet med det andre Vatikankonsilet, og samarbeidet tett med reformvillige teologer som Küng og Schillebeeckzx. Det andre Vatikankonsilet, med sin vektlegging av kirken som gudsfolket «in via», på vandring, innebar prinsipielt muligheten for en radikal nyorientering for den romersk-katolske kirken. Det innebar også en viss anerkjennelse av andre kirkesamfunn, men aldri som Kirken, i «full forstand».

Stephanie Dietrich. Professor VID.

Benedikt og 1968 opprøret

Det Østereng og Hovdelien ikke nevner i sitt tilsvar er at pave Benedikt, i tiden han var teologiprofessor, under studentopprørene i 1968, ble dypt sjokkert og nok ble en langt mer konservativ teolog enn han var som ung teolog under det andre Vatikankonsilet. I 2019 publiserte han en artikkel der han viste til at 1968 studentopprørene og dens følger var en av årsakene for misbruksskandalene i den romersk-katolske kirken. Årsaken til overgrepene er med andre ord å finne i det moralske forfallet i verden og samfunn som førte til «en oppløsning av kirkens autoritet i moralske lærespørsmål» (Benedikt XVI., april 2019). Løsningen Benedikt foreslo var en gjenopprettelse av kirkens gamle verdier og en avgrensning mot verden og sekulariseringen.

I tiden han var teologiprofessor, under studentopprørene i 1968, ble pave Benedikt dypt sjokkert og nok ble en langt mer konservativ teolog enn han var som ung teolog under det andre Vatikankonsilet

Sekularisering- et onde, eller en sjanse for kirken?

Det er nok her, i fortolkningen av både årsaken til menneskers fremmedgjøring fra kirken og i beskrivelsen av kirkens rolle i forhold til sekulariseringen, Østereng og Hovdelien og jeg antakeligvis er nokså uenige. Menneskers fremmedgjøring fra kirken og dens tradisjoner kan utvilsomt oppleves som truende for kirkens tradisjonelle organisasjon og virksomhet. Men jeg mener at kirken, i stedet for å bebreide folk for at de tar avstand, heller bør prøve å forstå og fortolke hvorfor folk velger annerledes i dag.

Sekulariseringen er med andre ord ikke bare en trussel, men også en mulighet til å reformulere troen og teologien på en slik måte at mennesker i dag kan oppleve at den har betydning for deres liv, og at kirken fortsatt er en institusjon som fortjener tillit og som inviterer inn i et fellesskap både med den treenige Gud og med hverandre.

Det finnes ingen enkel løsning på den nedadgående oppslutningen om kirkene i Europa. Det eneste vi vet er at de tomme kirkebenkene ikke fylles gjennom bebreidelser, moralske pekefingre eller forklaringer moderne mennesker står frie til å avvise.

Sekulariseringen er med andre ord ikke bare en trussel, men også en mulighet til å reformulere troen og teologien på en slik måte at mennesker i dag kan oppleve at den har betydning for deres liv

Å stå sammen som folkekirker

I min artikkel viste jeg til den nedadgående oppslutningen om folkekirkene i hele Europa. Jeg er primært opptatt av at vi som folkekirker på mange måter er i samme båt, og bør søke å samarbeide, og ikke minst å samhandle, der det er mulig, helt uavhengig av eventuelle forskjeller i teologiske spørsmål. Vi må samarbeide, ikke for vårt eget kirkesamfunns overlevelses skyld, men fordi vi som kristne, uavhengig av hvor vi hører hjemme, er kalt til å formidle og fortolke hva kristen tro betyr i dagens (sekulariserte) samfunn, og til å leve ut denne troen i ord og troverdig handling.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt