Brunstad Christian Church må være bevisst sitt sosiale ansvar

Valget handler om man velger å bli eller forlate Brunstad Christian Church (BCC), og de aller fleste velger å bli – ikke fordi de nødvendigvis tar valg basert på en bevisst tankeprosess, men på fordi de har blitt indoktrinert inn i menighetens tankesett. Mange som ikke nødvendigvis er hva menigheten vil definere som rettroende kan også velge å bli i menigheten, fordi de har venner og familie de ønsker å beholde, eller ikke forsure, forholdet til.

Har fortsatt familie

Vi som velger å forlate menigheten, har mest sannsynlig vokst opp i den, og har derfor ofte hele slektstreet vårt der. I de fleste tilfeller kommer familiene til både mor og far fra en eller annen slekt med lange røtter i menigheten. Konsekvensen er ofte at selv om vi personlig forlater menigheten, så vil vi fremdeles ha familie i den. Derfor kan man ikke slippe unna menighetens grep, selv om man forlater menigheten.

Man besøker gjerne familie hvis man er heldig med familiens hjerterom, og ikke hvis man er uheldig med å ha en smålig familie. Resultatet da er at man enten ikke har kontakt med sine biologiske foreldre, eller at man blir stilt overfor holdningene til de biologiske foreldrene når man treffer dem. Det kan få utslag i form av fordømmelse, fordi man har forlatt troen, eller fordi man gjør ting som går imot menighetens lære, som for eksempel å leve i et homofilt samliv eller ha sex utenfor ekteskapet. For mange kan valget bli mellom å lide seg gjennom det, eller å bryte med familien for egen psykiske helses skyld.

Identitetskrise

Jeg var heldig, siden jeg har halve slekta utenfor menigheten. Jeg var også heldig fordi jeg hadde venner utenfor menigheten fra oppveksten. Dessuten er psyken min sterk. Men andre kan ha hele sin venneflokk og familie i menigheten, og mange har ikke kjent noe annet i hele sitt liv. Ikke alle er like sterke psykisk heller. Disse må begynne helt på nytt, og kan oppleve en ganske heftig identitetskrise i form av fullstendig oppløsning av jeget i relasjon til hvem de er «i» – og i relasjon til – verden, eller egodød som enkelte ville kalt det. Denne oppløsingen leder ofte til en depresjon, slik som Fredrik «Freddy Kalas» Auke har fortalt at han opplevde etter han mistet sine venner og identiteten i menigheten.

Det du må forstå, Berit Hustad Nilsen, er at å bryte med menigheten ikke bare er å bryte med en organisasjon. Det er også nærmest et fullstendig identitetsoppbrudd som er ganske brutalt for de som opplever det. Til nå har hele deres identitet og eksistens vært basert på livene deres i menigheten. Plutselig står de utenfor, med alle de brutale implikasjonene det medfører.

Konsekvensen er ofte at selv om vi personlig forlater menigheten, så vil vi fremdeles ha familie i den. Derfor kan man ikke slippe unna menigheten

Hvis man er født i menigheten, betyr det at man er født inn i strukturer man egentlig ikke kan bryte fullstendig vekk fra, selv om man forlater menigheten. Så når du, Berit Hustad Nilsen, sier at man «bare» kan forlate BCC, høres det ut som at du ikke forstår hvilken tyngde den avgjørelsen faktisk medfører.

Brunstad Christian Church må ta ansvar

Som jeg allerede har sagt: De aller fleste som er i menigheten, er født inn i en familie i menigheten. Derfor blir det en smule arrogant av BCC å ikke ta større ansvar for opplevelser folk har hatt i bruddprosesser. Menigheten har stor makt over både medlemmene, men også over de som har forlatt menigheten, gjennom relasjoner som er fremdeles med. Hvis menigheten ikke er sin egen sosiale innflytelse bevisst, vil det aldri bli bedre for de som har forlatt menigheten.

BCCs reaksjon på Aukes fortelling viser at de er mer opptatt av sitt eget omdømme, som er tett knyttet til businessvirksomheten deres, enn å faktisk vise hensyn til folk de har direkte eller indirekte rammet, gjennom sine praksiser og innflytelsen de har på medlemsmassen.

[ Brunstad Christian Church drøyer beslutning om å kunne ekskludere medlemmer ]