O jul med din glede – og sorg

Vinteren er på sitt mørkeste, men på onsdag snudde sola, og vi vil gradvis få litt mer dagslys. Men mørket kan være mer enn timer uten dagslys. Mange mennesker opplever mørket som en indre tilstand, som det kompliserte livet har forårsaket. Noen kaller det sjelens mørke natt.

Som prest får jeg ofte spørsmål om det finnes liv etter døden, og det håper og tror jeg at det gjør. Men noe som opptar meg vel så mye er om det finnes liv etter tapet av mennesker som var viktige i våre liv? Tapet av en vi er glad i kan føre til at vi mister håpet om at livet kan bli godt igjen. Sorg er den mørke, store, ukjente skogen vi ikke vil gå inn i, men som vi bare blir kastet inn i når vi mister noen vi er glade i, og når den vi er glad i ikke lenger er en del av vår hverdag. Sorg er alle former for tap av relasjoner – og endringer som vi ikke ønsker. For mennesker i sorg kan desember være en av de vanskeligste månedene i året.

En av fire er ensomme i julen

Men det er derfor jeg er så mørk

hvisker desember

jeg prøver å spille stjernene gode

de trenger å bli sett

også de som lyser svakt

kan sees når det er mørkt

bare man løfter blikket

– Silje Opofte

Poeten Silje Opofte skriver lys inn i menneskers mørke. Kan vi bruke desembermørket rundt oss til å se de menneskene som sliter, de som er ensomme, de som denne julen lyser så svakt at de ikke har noe lys å navigere etter? Den som har vært ute en vinternatt vet at det må mørke til for å se de svakeste stjernene. Kanskje er det nettopp det desembermørket hvisker om: at vi selv må gå ut i mørket for å se den som er der? Så mye lettere det er å la seg bli blendet av alle julelysene enn å bli opplyst av mørket. Det er vondt å være ensom, og det er ekstra vondt å være ensom i julen. Forskning viser at én av fire er ensomme i juletiden i Norge.

[ Du kan være lyset i sorgens mørke ]

Å ta julen tilbake

Julen handler om fellesskap, så hvordan kan vi klare å komme oss gjennom julen når en vi er glad i, mennesker som er viktige for oss, ikke lenger har en naturlig plass rundt bordet? Noen tar julen tilbake ved å endre tradisjoner, gjøre andre ting enn det de pleide å gjøre før deres livskrise inntraff. En annerledes jul kan bli fin likevel. Men den blir aldri som den var. Vi må gjennom de mørke nettene. Så gi deg selv tillatelse til å nedtone julen. Julen kommer igjen neste år, og da vil sorgen være annerledes, for ingen følelser varer evig. Sorgen er en del av kjærligheten, og du vil oppdage at livet kan være godt selv om ikke alt er godt. Våg å sette ord på hva du trenger, selv om det er vanskelig å be om hjelp. Gi slipp på forventningene om den perfekte julen. Ikke tro på perfekte bilder på sosiale medier. Ingen har perfekte juler.

Livet forandres for alltid

Julen er tiden da mange vil at alt skal være slik det alltid har vært. Men livet blir ikke alltid slik man tror. Livet forandres for alltid når vi mister et menneske vi er glad i. Solen går sin vante gang over himmelen, og mennesker rundt oss lever sine liv som vanlig. Men for den som er i sorg, er livet endret for alltid. Det finnes en urbefolkning i Australia som jeg tror vi kan lære noe av. Når en person blant urbefolkningen dør, ommøblerer hele landsbyen hjemmene og hagene sine – med én hensikt: De vil vise at nå er alt forandret. Jeg tror ikke at vi nødvendigvis trenger å ommøblere huset, men vi trenger å møte andres sorg på bedre måter enn vi ofte gjør, vise at vi forstår at livet er forandret. I mitt forskningsprosjekt har jeg funnet at sørgende har behov for at noen ser sorgen deres – og anerkjenner tapet de har opplevd. Tapet kan bli lettere å bære når det blir reflektert i en annens øyne. Men hvordan gjør vi det, som pårørende, familie og venner?

Vi trenger å møte andres sorg på bedre måter enn vi ofte gjør, vise at vi forstår at livet er forandret

Det vanskelige terrenget

Det finnes ingen fasit på hvordan man skal forholde seg til mennesker i sorg, men alle sørgende trenger å bli sett. Innrøm gjerne at du ikke vet hva du skal si, gi en klem, fortell at de er i dine tanker og bønner, gi en gryte med middag på døren, gå sammen med dem på tur eller på kafé eller tenn lys på kirkegården sammen. Men kanskje viktigst av alt; sitt med dem og bare vær nær. Det er en tillitserklæring og en ære å varsomt få gå sammen med noen gjennom deres mørkeste dager, uker og måneder. Når vi uønsket må navigere i det vanskelige terrenget kalt sorg, trenger vi noen å gå sammen med. Vær du den som er der og som ser. Løft blikket og let etter de svakeste stjernene. Men mest av alt; let i blå og brune blikk.

Ditt nærvær kan være det lyset som skinner gjennom sprekkene i et knust hjerte og inn i mørket til en som har en komplisert jul. Kanskje lyser et menneske litt sterkere fordi nettopp du så henne og var sammen med henne i mørket den vinterkvelden. Slik kan vintersolverv bli mer enn jordens rotasjon rundt solen. Slik kan Lyset løftes opp og gi håp og retning til mennesker i vår tid.

Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Ære være Gud i det høyeste. Ære være Gud i det mørkeste.

[ En ikke helt perfekt, god jul ]