Ikke bare tanken som teller

Fra kontoret mitt ser jeg rett over til Oslo Domkirke. Utenfor skrangler en blå trikk forbi, mens folk med barnevogner og handleposer står hutrende ved fotgjengerovergangen og venter på grønn mann. Utenfor Glassmagasinet har en kvinne stilt seg opp for å selge julemagasinet til Erlik Oslo. Hun konkurrerer med han rett rundt hjørnet, som rister med bøssa si for å samle inn penger til fattige i Oslo.

Bildet oppsummerer på mange måter førjulstida: litt religion, en god del mer eller mindre lystbetont juleshopping og midt oppe i det hele: representanter for de som strever og som for mange av oss fort drukner litt i all gløggen og julebelysningen.

Hele året

Det er ikke bare i julen det er sånn. Hun som selger Erlik Oslo og han som samler inn penger til fattige, står der stort sett hver dag, hele året. De som sliter, enten det er med rus, økonomi, bosted eller psykisk helse, har det også vanskelig i juni og oktober. Men mange gruer seg litt ekstra til julen. Når lysene tennes og den berømte freden senker seg, blir forskjellene mellom de som befinner seg innenfor og utenfor ekstra synlig – hvis vi stopper opp og ser etter.

Det er mange, ikke minst blant barn og unge, som går under radaren med sine problemer og utfordringer. Ett av ti barn vokser opp i hjem med rus. Og for dem er nettopp høytidene verst.

Kanskje skal vi akkurat denne julen ikke nøye oss med å sende varme tanker til de som har det vanskelig. Kanskje vi skal gjøre noe konkret og håndfast. Kanskje vi skal omsette omtanke til handling og utgjøre en reell forskjell for noen som trenger det.

Mange gjør allerede en imponerende innsats. De åpner huset sitt for de som ikke har noen å feire julen med. De donerer gaver som Blåkors, Fattighuset og Frelsesarmeen kan dele ut til de som trenger det. Jeg leste senest for et par dager siden om Jon-Åge, en tidligere rusavhengig i Tvedestrand, som arrangerer førjulsmiddag på rådhuset for de som har det ekstra tøft. Men vi kan ikke delegere hele jobben til disse ildsjelene. Ikke klarer de å dekke alle heller.

Det er mange, ikke minst blant barn og unge, som går under radaren med sine problemer og utfordringer. Ett av ti barn vokser opp i hjem med rus. Og for dem er nettopp høytidene verst.

Altfor få rekker opp hånden

Behovet for å stille opp er ekstra stort i år, ikke bare fordi strømregninger og økte matvarepriser tærer på økonomien til folk, men fordi det over hele landet meldes om en frivillighetskrise. Altfor få rekker opp hånden. Ildsjeler brenner ut. De trenger noen ved sin side som kan være med å dra lasset – også i julen.

Vi kan starte med å se oss rundt i vår egen flokk, i skoleklassen til barna, i nabolaget eller på arbeidsplassen. Er det noen som trenger en telefon, en klem eller er besøk?

Utfordringene knyttet til ensomhet og utenforskap løses ikke med politiske tiltak og økonomiske bevilgninger alene. Men jeg er overbevist om at en satsing på ildsjelene og frivillig og ideell sektor skaper meningsfulle ringvirkninger langt utover det mange er klar over. Derfor må verdien av frivillig sektor anerkjennes av politikere og andre, hver dag, uavhengig av markeringer og feiringer, sånn at den kan få blomstre slik den fortjener. Slik vi alle er tjent med.

Kan starte med å se oss rundt

Og så er det mange måter du og jeg kan bidra. Det må ikke være å stille opp som vakt under Alternativ jul eller for å dele ut mat for Røde Kors på julaften. Vi kan starte med å se oss rundt i vår egen flokk, i skoleklassen til barna, i nabolaget eller på arbeidsplassen. Er det noen som trenger en telefon, en klem eller er besøk? Skal du dekke opp til én ekstra til julemiddagen?

Ikke la det bli ved tanken. Gjør det.