Grunntekstens mening bør lyde så klart som mulig

Jeg takker Jorunn Økland for svaret (21.11.22) på min artikkel «Hva sier Paulus?» (VL 2.11.22). Men hun misforstår meg hvis hun tror at mitt formål var å fremheve Paulus som en detaljert sex-beskrivende forfatter.

Tvert imot har jeg ønsket å fremheve at Paulus bruker et antydende og varsomt, men tydelig språk, i stedet for de mange begrepene for seksuell adferd som var vanlige i hans samtid. Han bruker ikke en gang på noe sted det vanlige greske ordet for kjærlighet (erôs), som kan betegne både hetero- og homoseksuell kjærlighet. I stedet griper han til ordet agápe og andre ord som jødiske og kristne lesere ville være fortrolig med fra Septuaginta, den eldste oversettelsen av Det gamle testamente fra hebraisk til gresk.

1 Kor 6

De første kristne møtte en samlivsmoral i den gresk/orientalske kultur som de raskt kom på kollisjonskurs med. I brevet til korinterne, en menighet der Paulus hadde virket gjennom et halvt år og kjente godt, avviste han derfor forståelig nok, når det gjaldt heteroseksuell utfoldelse, både hor (gresk pórnoi) og ekteskapsbrudd (gresk moikhoí). I kristen samlivsforståelse kunne man derimot i stedet si: «Alle ting har vi felles, men ikke våre koner» (Tertullian, Apol. 39; jfr. Diognet 5,7). Og i møte med homoseksualiteten, særlig i form av pederasti (sex mellom en mann og en unggutt), avviste Paulus dette ved blant annet å ta i bruk begrepet arsenokoítes (= «hankjønns-samligger»), som utvilsomt er dannet på grunnlag av uttrykksmåten i 3 Mos 18,22: «Du skal ikke ligge med en mann som du ligger med en kvinne», jamnfør 3 Mos 20,13.

Hvor radikalt utsagnet i 1 Kor 6,9 var i en gresk kultursammenheng, kan man skjønne når selv den høyeste gud i gresk religion, Zevs, kan avbildes i analt samleie med sin unge venn Ganymedes!

De gresktalende mottagerne ville ikke ha problemer med å forstå ordet i 1 Kor 6,9, fordi det fulgte vanlige greske regler for orddannelse. Det andre ordet som Paulus bruker (malakós = «myk, feminin»), adresserer etter mitt skjønn også den «passive» part i en homoseksuell akt (gutten). Jeg har i mitt forrige innlegg vist til forskeren Bruce Winters studie om dette ordet (som Jorunn Økland ikke omtaler). Jeg tror derfor at oversettelsesforslaget «de som lar seg styre av driftene» tilslører Paulus’ intensjon.

Hvor radikalt utsagnet i 1 Kor 6,9 var i en gresk kultursammenheng, kan man skjønne når selv den høyeste gud i gresk religion, Zevs, kan avbildes i analt samleie med sin unge venn Ganymedes! Men Paulus uttaler seg også her diskret og uten bruk av de vanlige greske seksual-termene. Senere kristne forfattere kunne ellers omtale slike forhold mer polemisk og negativt, for eksempel ved ord som «gutteskjender». Det er for øvrig slående hvordan sjelesørgeren Paulus lar avsnittet i 1 Kor 6,9-11 følge av ord som i v. 12-20 beskriver Guds grenseløse nåde og kjærlighet som han øser også over homofile mennesker.

Det er befriende at Paulus i sin seksual-veiledning er opptatt av adferd, ikke disposisjon

Rom 1

I kommentarene til oversettelsen av Rom 1,26 var mitt anliggende at det greske uttrykket pará fysin i denne sammenhengen naturligst kan forståes lik «i strid med naturen», «mot naturen». De fleste forskere oppfatter det også slik, blant annet Bernadette Brooten, som Økland ellers viser til. Jeg mener fortsatt at utvalgets forslag om å tale om et samliv som «overskrider naturen», er en merkelig tåketale.

Jeg har ikke noe ønske om å skjerpe grunntekstens ordlyd, men å la den lyde så klart som mulig. For øvrig synes jeg at det er befriende at Paulus i sin seksual-veiledning er opptatt av adferd, ikke disposisjon. Det er også viktig å registrere at han omtaler homoseksuell aktivitet på linje med en rekke andre brudd på Guds bud, ikke mer og heller ikke mindre. Og jeg opplever det positivt at han markerer tilknytning til bibelsk (gammeltestamentlig) tenkning og terminologi.

Vi bør ikke undervurdere den teologiske og pastorale innsikt som ligger til grunn for Paulus’ veiledning til menighetene han skriver til.