Ett år etter vedtak i Kirkemøtet om å avvikle ordningen med særskilte prekentekster fra Det gamle testamente (GT), råder usikkerhet om hvilken betydning Den norske kirke tilkjenner tekster fra GT i forkynnelsen.
Vedtaket på Kirkemøtet 2021
Etter forutgående livlig debatt vedtok Kirkemøtet 2021 å avvikle ordningen med å peke ut særskilte prekentekster fra GT og fra brevene i NT for noen gudstjenester i løpet av kirkeåret. For fremtiden skal alle tre tekster oppført for hver søndag og helligdag utgjøre en felles klangbunn for prekenen, eller predikanten kan velge den såkalte fortellingsteksten for dagen, hvorav cirka 20 er hentet fra GT.
Etter forslag fra Harald Hegstad, medlem av Oslo bispedømmeråd og professor ved MF vitenskapelig høyskole, ble følgende setning tatt inn i vedtaket på Kirkemøtet: «Kyrkjemøtet ber Kyrkjerådet i samarbeid med Bispemøtet, Nemnd for gudstenesteliv og relevante fagmiljø arbeide vidare med spørsmålet om bruken av tekster frå Det gamle testamentet i forkynning i Den norske kyrkja.»
Manglende oppfølging av vedtaket fra 2021
Når et nytt kirkemøte finner sted, rapporterer Kontrollutvalget om hvordan Kirkerådet har fulgt opp vedtakene fra ett år tilbake. I sin skriftlige rapport til Kirkemøtet 2022, som var samlet i Trondheim 21.–26. september, sammenfattet Kontrollutvalget den angjeldende saken med ordene «Særskilte prekentekster: Det fastsettes ikke særskilte prekentekster fra kirkeåret 2022–23» og krysset den ut som «Fullført».
[ – Dere må endre markedsføringen. Dickens er verdens NEST mest berømte julefortelling ]
Under saksbehandlingen gikk imidlertid forslagsstilleren fra 2021, professor Hegstad, på talerstolen og kommenterte at saken aldeles ikke ser ut til å være fullført. Omtalen av prekenen i punkt 29 av Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste er ikke blitt presisert, slik vedtaket forutsatte, og oppdraget med å ta nye skritt for å sikre GT-tekster i forkynnelsen er ett år etter at Kirkemøtet gjorde sitt vedtak, ennå ikke blitt fulgt opp.
Så vidt jeg vet, er det så langt ikke arrangert noen møter med NGTS eller andre grupper som inngår blant «relevante fagmiljø», for å arbeide videre med spørsmålet om bruken av GT-tekster i forkynnelse i Den norske kirke
Økt dominans for evangelietekstene fra kirkeåret 2022–23 av?
Hva jeg og mange med meg var engstelige for i 2021, kan se ut til å inntreffe. Bibelselskapets bibelleseplan for kirkeåret 2022/2023 viderefører skjelningen mellom én prekentekst og to lesetekster for hver søndag og helligdag, og overalt er det nå teksten fra evangeliene som er blitt prekentekst. Slik videreføres praksisen med at én spesifikk tekst fremstår som prekentekst.
Hva jeg og mange med meg var engstelige for i 2021, kan se ut til å inntreffe
Det bibelfaglige miljøet ønsker å bidra til god forkynnelse
På bakgrunn av det positive vedtaket i Kirkemøtet 2021 om at «relevante fagmiljø» skal inngå i samarbeidet med Kirkerådet og Bispemøtet, henvendte Norsk gammeltestamentlig selskap (NGTS) seg allerede i januar 2022 til Kirkerådet og Bispemøtet og tilbød sin aktive medvirkning i å implementere vedtaket. Så vidt jeg vet, er det så langt ikke arrangert noen møter med NGTS eller andre grupper som inngår blant «relevante fagmiljø», for å arbeide videre med spørsmålet om bruken av GT-tekster i forkynnelse i Den norske kirke.
Jeg håper at Kirkerådet og Bispemøtet snart vil gripe fagmiljøenes utstrakte hånd og la oss – slik vi ønsker – få bidra til at hele Guds ord, i begge testamentene, vil få lyde klart og frimodig i Den norske kirkes forkynnelse. At Kirkerådet 18. november lyste ut midler til utvikling av ressursmateriale for bruk av GT i prekener, er i så måte et første løfterikt tegn.