Det var her jeg begynte å elske Europa

Jeg var 17 år gammel da jeg pakket kofferten og reiste min vei. Fra et provinsielt eneboligstrøk på Haslum til internatskolen United World Colleges i Maastricht. Her skulle jeg ta de to siste årene av videregående sammen med elever fra hele verden. Jeg skulle bo på firemannsrom og spise smakløs kantinemat.

De sene tenårene er formative. Brått blir man voksen. Med forelskelse, stress, sorg og all tvetydigheten som følger med livet.

For min del bød det på en ny ydmykhet. Jeg tror jeg rett og slett ikke forstod betydningen av egne privilegier før jeg ble kjent med folk som manglet dem. Joda, jeg visste at det å bli født i Norge er et vinnerlodd. At jeg har vært heldig, heldigere enn de fleste. Men det var like fullt mange friheter jeg tok for gitt, mange særrettigheter jeg ikke var bevisst.