Verdidebatt

Ja til tros- og livssynsengasjement hos elever

TROSFRIHET: En vanskelig side ved å respektere barns livssynsfrihet er at vi må akseptere det om ungdommene ønsker å organisere tros- og livssynsaktiviteter i friminuttet på skolen.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Min første respons når jeg hører om andakter og religiøse møter i friminuttene i den offentlige skolen eller religiøse elevgrupper er å si, «nei, dette ønsker vi ikke i norsk skole». Det er en tanke som er dypt forankret i mitt ønske om en livssynsnøytral skole og livssynsnøytrale offentlige institusjoner. Tankeprosessen min om temaet, som lærer og humanist, kan likevel ikke stoppe der – elevene har trosfrihet, beskyttet av menneskerettighetene.

Denne trosfriheten innebærer blant annet at vi må akseptere at elever i sin fritid, ikke i undervisningssituasjonene, kan ha et ønske om å samles for å gjennomføre tros- og livssynsaktiviteter – på skolen. Vi trenger ikke å like det, men så lenge aktivitetene er åpne for hele elevmassen og er elevstyrte så skal det ganske mye til før vi kan og bør nekte elevene å starte opp med dette.

EN TYDLIGGJØRING: Christian Lomsdalen er innstilt leder i Human-Etisk Forbund. – Jeg er glad som fagperson og humanist på at de er så tydelige som de er. Likevel skulle jeg ønske at de sa enda mer direkte at forkynnelse ikke er greit.

Dette sakskomplekset har blitt (re) aktualisert av at en slik gruppe i Sogndal tilknyttet Laget har blitt nektet å bruke skolens klasserom til møter i friminuttene.

Vi trenger ikke å like det, men så lenge aktivitetene er åpne for hele elevmassen og er elevstyrte så skal det ganske mye til før vi kan og bør nekte elevene å starte opp med dette

Likebehandling bør ligge til grunn

Friminuttene er elevenes fritid i skolehverdagen og skal i stor grad kunne brukes slik elevene selv ønsker. Skolene kan legge noen begrensninger av generell art på friminuttene – om elevene kan være inne i friminuttene, eller om de må være ute, og om de for eksempel kan gå utenfor skolens område. Skolene kan si at elevene ikke kan bruke enkelte klasserom eller ingen klasserom i den samme fritiden. De kan også bestemme at alle klasserommene skal være tilgjengelige for elevene som går i klassene som bruker de rommene til vanlig. Dette kan handle om elever som har behov for den tryggheten deres faste klasserom skaper. Det de derimot bør være forsiktig med, er å begrense elevenes bruk av klasserom eller grupperom fordi aktivitetene elevene ønsker å bedrive er knyttet til religion og livssyn.

Samtidig er skolen ansvarlig for at bestemmelsene i kapittel 9A oppfylles også i friminuttene. At alle elevene skal ha et trygt og godt psykososialt miljø kan ha en innvirkning på hvorvidt de kan og bør tillate denne typen møtevirksomhet. Både som en faktor for å tillate dette og som en faktor for å nekte dette. Det må likevel vurderes i hvert enkelt tilfelle hvordan dette organiseres.

For min del høres det feil ut med andakt eller bønn i et friminutt på skolen. Det er likevel viktig at en skole som skal fremme menneskerettighetene tillater at elevene praktiserer sin trosfrihet

Det er også et moment hvorvidt det eksisterer andre elevorganiserte fritidstilbud i friminuttene. Om det gjør det så er det likebehandling av elevers fritidsinteresser som bør ligge til grunn. Det kan ikke være slik at skolen tillater sportslige, politiske, litterære eller demokratiske aktiviteter, og så nekter elever som ønsker å bedrive tros- eller livssynsaktiviteter i det samme tidsrommet. Så lenge initiativet kommer fra elevene, og skolen har passende rom som elevene har lov til å være i når det er friminutt, så må vi tillate at elevene samler seg i grupper i enkelte friminutt i løpet av uken. Skolen kan heller ikke tillate enkelte religioner og nekte andre. Uavhengig av om det er for å ha en muslimsk bønn, en kristen andakt eller samles i en humanistisk livssynsgruppe. Det gjelder også for elever med en jødisk, buddhistisk, eller hinduistisk tro, eller om de er sikher, bahai eller noe helt annet.

Det må føres en viss kontroll

Det må likevel være noen begrensninger på slik møtevirksomhet i skolen. Det er viktig at enkelte elevgruppers virksomhet eller behov ikke er til plage og bry for de andre elevene eller for skolens øvrige virksomhet. Ledige klasserom og grupperom er en begrenset ressurs, selv på skoler og selv i friminuttene. På de aller fleste skoler vil det være naturlig at en elevgruppe ikke får disponere et klasserom mer enn et friminutt i uken. Det må også vurderes nøye hvilket rom som gjøres tilgjengelig, med tanke på sårbare elever som har behov for tryggheten av å være i eget klasserom i friminuttet. Samtidig er det viktig at møtene er åpne for alle elevene, gruppene skal ikke kunne brukes til å utestenge andre og/eller sårbare elever. Det kan heller ikke være slik at elevgruppene får reklamere for sine aktiviteter overalt. Enten det er med stands, bolleutdeling, eller reklameplakater. Det er heller ikke uproblematisk å tillate informasjonsrunder i skoletimene. Skolen skal i størst mulig grad være reklamefri. Enkelte stunts bør det være plass til, men det bør ikke være en vanlig foreteelse at diverse elevgrupper skal stå på stand over alt og alltid i skolens korridorer og fellesområder.

Om det først finnes slike grupper på en skole, basert på tro og livssyn, så er det viktig at skolen fører en viss kontroll med gruppene. Det er viktig å vite hvilke elever som driver tilbudet og om det faktisk er elevstyrte aktiviteter som er åpne for alle elevene. Det vil være aktuelt også for politiske elevgrupper. En slik kontroll må også innebære en godkjennelse av utenforstående foredragsholdere til møtene på skolen. Det er ikke gitt at alle foredrag og alle inviterte gjester passer på en skole og innenfor skolens vanlige åpningstid, også i friminuttet.

Fare for ekskludering

Selv om elevene oppfatter dette som et i tilbud som er åpent for alle kan det være en problemstilling hvilken organisasjonell eller teologisk paraply tilbudet stiller seg under. Skeive elever i denne aldersgruppen vil være særlig sårbare. Derfor vil selv mindre signaler om skepsis til likekjønnede forhold eller transpersoner kunne skape store rom for ekskludering, uavhengig av om det er intensjonelt fra initiativtagerne sin side eller ikke. Lagets historie som støttespiller for Til Helhet bidrar til min skepsis på dette området. Det vil også kunne være vanskelig for annerledestroende å kunne delta i slike samlinger, enten det er mennesker med en annen kristen tro enn det initiativtagerne har, en annen religiøs tro, eller ulike former for ikke-tro.

En skole som respekterer elevenes menneskerettigheter, må av og til ta noen vanskelige og ubehagelige valg. Slike valg kan innebære å måtte si ja til noe som en instinktivt vil si nei til. For min del høres det feil ut med andakt eller bønn i et friminutt på skolen. Det er likevel viktig at en skole som skal fremme menneskerettighetene tillater at elevene praktiserer sin trosfrihet. Dette må innebære at elevene har mulighet til å danne elevgrupper basert på tro og livssyn – i like stor grad som elevene får starte andre elevstyrte aktiviteter i skolen.

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt