Hold på bistandsambisjonene

Denne statsbudsjetthøsten er spesiell av mange grunner. Krigen i Ukraina har brutt viktige handelsforbindelser og bidratt til blant annet en matvarekrise, strøm- og energikrise, samt en generelt høy prisvekst i hele verden. På grunn av høy inflasjon heves renten i Norge, og den norske regjeringen varsler tøffe innstramninger i årets statsbudsjett.

Regjeringen står i en spesiell spagat. Skatteinntektene er høyere enn noen gang grunnet høye priser på norsk olje og gass. Dette samtidig som vi ikke kan bruke for mye av disse pengene i Norge, i frykt for inflasjon og ytterligere økte renter.

Fattigdomsbekjempelse presser ikke opp prisene

Penger brukt på å bekjempe sult og fattigdom utenfor landets grenser, presser ikke opp priser og renter i Norge. I tider som dette må Norge og regjeringen vise at den internasjonale solidariteten består, til tross for høye strømregninger i Norge.

200 organisasjoner gikk nylig sammen for å advare verdenslederne om at det i dag dør et menneske hvert fjerde sekund av sult. 345 millioner mennesker opplever akutt sult, mer enn dobbelt så mange som i 2019.

Norge er et rikt land, og med det følger et moralsk ansvar overfor verdens fattigste

Globalt samhold er blitt viktigere

Forpliktelsen om å gi 1 prosent av vår brutto nasjonalinntekt til bistand bygger på et viktig prinsipp i norsk politikk som handler om vårt globale ansvar. Norge er et rikt land, og med det følger et moralsk ansvar overfor verdens fattigste. Med de ekstraordinære inntektene Norge nå har, må vi ha råd til å gi en hundredel av den voldsomme veksten i norsk økonomi.

Det har vært bred enighet blant norske politikere om å donere 1 prosent av våre inntekter til å lindre fattigdom og nød. Regjeringen og Stortinget må opprettholde denne ambisjonen. Antall kriser og konflikter er på vei opp. Globalt samhold er viktigere enn på mange tiår. Verden vil ikke forstå om Norge i situasjonen verden nå befinner seg i reduserer sine ambisjoner for bistanden.