Demokratiske prosesser splitter ikke Den norske kirke

Årets Kirkemøte er over. Over hundre kirkemøtemedlemmer fra hele landet reiste til Trondheim i kirkens og demokratiets tjeneste. Alle med hvert sitt perspektiv, erfaring og forslag til hvordan kirken kan være mer for flere.

I løpet av uken behandlet vi flere viktige saker for kirken. Blant annet en uttalelse der vi tydelig står opp mot krigen i Ukraina, og ber ledelsen i den russisk-ortodokse kirke om å ta avstand fra Putin-regimets brutale krigføring.

Kirkelig organisering fikk mest oppmerksomhet

Saken som uten tvil har fått mest oppmerksomhet i Vårt Land er den om kirkelig organisering. Det er ikke rart. Den norske kirke har lange tradisjoner. Det er mange historiske grunner til at vi har akkurat den organiseringen vi har i dag. Siden 1500-tallet har kongen – først i København, så i Stockholm før Oslo – sendt prester til bygd og by over hele landet. Lokalbefolkningen har reist kirkebygg.

I den skrittvise utviklingen fra statskirke til selvstendig folkekirke, har kirkens nasjonale organer overtatt ansvaret for prestetjenesten. Alle andre som jobber lokalt har sitt arbeidsforhold i fellesrådene som har utviklet seg som profesjonelle arbeidsgivere og forvaltningsorgan for soknene.

Mange steder fungerer samspillet mellom lokalt ansatte og prester godt. Men ordningen skaper også utfordringer. Det gjør at kirken må holde seg med doble systemer, med lite sammenheng i organisasjonen. Ansatte lokalt har hatt ulike ledere å forholde seg til. Det skaper ekstra belastninger og krevende konflikthåndtering i en tid der vi trenger alle krefter rettet til innbyggerne i lokalsamfunnet.

Prosessen har lært oss mye. For eksempel at det ikke er mulig å utrede en perfekt løsning, der alle variabler er kjent

Det kirkelige demokratiet splitter ikke

De siste 20 årene har ulike løsninger for en fremtidig organisering blitt utredet, vurdert og forkastet. Målsettingen har hele tiden vært den samme: å finne en samlende løsning og en samlet ledelse i lokalkirken. Nå har vi fått et vedtak som tar oss videre i prosessen.

Prosessen har lært oss mye. For eksempel at det ikke er mulig å utrede en perfekt løsning, der alle variabler er kjent, som ikke møter noe motstand. Som kirkerådsleder vil jeg bidra til å skape ro rundt prinsippbeslutningen som nå er fattet. Jeg har stor respekt for at det har vært ulike syn gjennom prosessen. Jeg ønsker åpne og involverende prosesser som gir tillit og legitimitet i det videre arbeidet.

Det kirkelige demokratiet splitter ikke, men åpner for at ulike syn kommer til uttrykk. Det er en styrke for oss at takhøyden er stor og muligheten for å påvirke er reell. Dette skal vi bygge videre på når Kirkemøtet de neste årene skal fatte detaljerte beslutninger om den nye kirkelige organiseringen.

Kompromiss med tydelig retning

Presteforeningen med leder Martin Enstad har vært blant dem som har jobbet hardt for et annet utfall av Kirkemøtets behandling.

[ Slik stemte biskopane om kyrkjeleg organisering ]

Vårt Land melder selv hans samlende holdning som jeg ønsker at vi bygger videre på. I samme oppslag der avisen med krigsoverskrifter sier «Splitter fortsatt Den norske kirke» siteres han på følgende:

«Jeg er glad for at prestene fikk beholde nasjonal arbeidsgiver. Selv om vi hadde håpet at alle skulle få det. Men det ble en god debatt og demokratiet har talt. Enstad mener at den uhyre jevne avstemningen bare gjør det enda viktigere at alle er tydelige på at man må jobbe ut fra den avgjørelsen Kirkemøtet nå har tatt.»

Dette er et signal til meg og alle andre med lederansvar i kirken vår. Beslutningen er fattet. Dette er retningen vi skal jobbe videre i.

Samtidig har jeg dyp respekt for at ikke alle som ikke fikk sitt primærstandpunkt vedtatt, er kommet til den samme erkjennelsen. Derfor er det viktig at vi fortsetter å ha en demokratisk, lyttende og åpen debatt.

Det er en styrke for oss at takhøyden er stor og muligheten for å påvirke er reell

Samlet og samordnet ledelse

Beslutningene, og så innføringen av endringene, skal gi samlet og samordnet ledelse i lokalkirken. Samtidig skal biskopene gå fra å være arbeidsgiver for én ansattgruppe og tilsyn med flere, til å bli en viktig leder for alle ansatte i bispedømmet. Inspirerende og motiverende tilsyn med alle vigslede medarbeidere blir styrket for alle, når arbeidsgiveroppgavene for prestene delegeres til lokalkirken.

[ Fem stemmer mangla da hårfin avstemming avgjorde kyrkjeleg organisering. Ho var ei av dei. ]

Vi skal også sikre kirkefaglig ledelse av høy kvalitet. Fellesrådene i Den norske kirke gjør en stor og viktig jobb for lokalkirken med personalforvaltning, gravplassforvaltning og kirkebyggforvaltning. Den kompetansen og erfaringen som er utviklet i fellesrådene siden de ble opprettet for 25 år siden er helt avgjørende for arbeidet med kirkelig organisering. Vi må bygge videre på de erfaringene og den kompetansen som fellesrådene representerer.

Prinsippvedtaket Kirkemøtet fattet er en viktig milepæl. Som flere har uttrykt gjennom den demokratiske behandlingen på Kirkemøtet, er det mye som må utredes videre. Det arbeidet starter nå.