Organisering kan sikre likebehandling av ansatte

Mitt anliggende i denne sammenheng er hvordan dette best kan sikres så snart som mulig. I dag er det bispedømmene, som ansettende myndighet for prestene, som hver for seg har vedtatt å avstå fra muligheten likestillings- og diskrimineringsloven åpner for i § 30.

Per i dag er det kun Stavanger bispedømme som fortsatt vil forbeholde seg retten til å kunne diskriminere. Dersom ansvaret for, og derigjennom kompetansen til, å ansette også prester overføres til fellesrådsnivå vil det være det enkelte fellesråd som vil kunne velge hvorvidt man vil benytte seg av denne muligheten eller ikke.

Gode med felles personalreglement

Et felles personalreglement for hele Den norske kirke vil være av det gode, men mitt spørsmål er på hvilken måte det vil kunne binde opp et fellesråd som arbeidsgiver? Og på hvilken måte vil Kirkemøtet kunne sanksjonere overfor et fellesråd som ikke vil ansette prester som lever i et likekjønnet forhold?

Det er dette jeg er overbevist om at sikres best gjennom én nasjonal arbeidsgiver som har det direkte overordnete arbeidsgiveransvaret - også når selve ansettelsesprosessen, som i dag, er delegert til et lavere nivå.

Ansvaret ligger alltid hos delegerende myndighet. Ved en overføring av arbeidsgiveransvaret ligger det ikke lenger hos Kirkemøtet. Derfor er det en sammenheng mellom organisering og diskriminering.