Gud har forsvunnet og mitt hjerte er urolig

Når måten man har fortolket livet og verden på raser sammen, kan man kastes ut i sorg. Troskriser kan også bli livskriser.

Kristine Banggren Gripsgård(Foto: Illustrasjon: Sarah Gundhus Bøe)
Publisert Sist oppdatert

I musikalen Kristina fra Duvemåla roper den svenske utvandreren Kristina mot himmelen fra prærien i USA. Fattigdom, men også håp drev familien til det lovede landet. Livet ble imidlertid ikke slik David skildret i salmene, der det dekkes bord foran ens fiender. Kristina roper: «Sjelen min skjelver. Tenk om du ikke finnes, Gud, selv om jeg trodde på deg?»

Offentligheten preges av rentehevinger, prisøkning og strømkriser. Noen opplever også troskriser. Og selv om Norges største mediehus muligens ikke synes det er viktige saker for folk flest, kan troskriser føre til endeløse grublerier og reetablering av et helt liv. Når måten man har fortolket livet og verden på raser sammen, kan man kastes ut i sorg. Jeg vil påstå at troskriser også kan bli til livskriser.

Jakten på Gud

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP