Kristian Mollestad tar i sitt innlegg i Vårt land 23. september til orde for at Den norske kirke nå bør avstå fra muligheten til å vektlegge homofil samlivsform ved tilsettinger. Trossamfunn er gitt en slik mulighet i likestillings- og diskrimineringslovens § 30.
KA deler Mollestads anliggende, men han tar feil når han peker på én nasjonal arbeidsgiver i kirken som løsning på problemet: Religiøst begrunnet diskriminering stikker vesentlig dypere enn at det lar seg løse ved et organiseringsvedtak.
Her er det nok å vise til at prester i alle år har hatt den nasjonale arbeidsgiverløsningen som Mollestad ønsker seg, uten at dette har sikret likebehandling verken av kvinner eller prester med LHBT+-identitet. Heller ikke med staten som arbeidsgiver ble det gitt sikkerhet for disse gruppenes frie tilgang til det kirkelige arbeidsmarked.
Kreves læremessig begrunnelse
Årsaken til at trossamfunn har en åpning for å kunne vektlegge samlivsform ved tilsetting, er de skranker religionsfriheten setter. Det kreves derfor en læremessig begrunnelse for at forskjellsbehandling av personer med LHBT+-identitet anses saklig og dermed lovlig i Norge. Uten en begrunnelse er forskjellsbehandling forbudt. Forbudet mot forskjellsbehandling er for øvrig særlig strengt i arbeidslivet, fordi også retten til arbeid er grunnlovsbeskyttet.
Prester har i alle år hatt den nasjonale arbeidsgiverløsningen som Mollestad ønsker seg, uten at dette har sikret likebehandling verken av kvinner eller prester med LHBT+-identitet
Kirkemøtet i Den norske kirke har ved to tidligere anledninger fattet læremessige prinsippvedtak med konsekvenser for tilsettingspraksisen i Den norske kirke. I 1995/97 ble det gjort klart at Den norske kirke ikke anerkjente homofil samlivsform, og både biskoper og tilsettingsorganer ble bedt om å innrette seg etter dette.
Ti år senere hadde den læremessige vurderingen endret seg. Som følge av dette opphevet Kirkemøtet i 2007 vedtaket fra 1997 og erstattet det med en ordning som fortsatt gjelder: At det er opp til den enkelte biskop og det enkelte tilsettingsorgan å vurdere om en vil vektlegge homofil samlivsform ved ordinasjon og tilsetting.
Bør gjennomgås på nytt
Kirkemøtet har siden den gang, i 2017, innført en vigselsliturgi som sikrer kirkens medlemmer rett til å inngå likekjønnet ekteskap i kirken. Dette vedtaket har fram til i dag likevel ikke blitt konsekvensvurdert for kirkens tilsettingspraksis.
Nøkkelen til likebehandling ligger derfor ikke i én nasjonal arbeidsgiverløsning, men i et nytt prinsippvedtak fra Kirkemøtet
I lys av at diskrimineringsforbudet er særlig sterkt på arbeidslivsområdet, bør dette gjennomgås på nytt. Når Den norske kirke ønsker sine medlemmer velkommen til å inngå likekjønnet vigsel i kirken, er det vanskelig å se for seg at den samme kirken skal kunne avvise de samme kirkemedlemmer som jobbsøkere med den begrunnelse at de har inngått likekjønnet ekteskap.
Nøkkelen til likebehandling ligger derfor ikke i én nasjonal arbeidsgiverløsning, men i et nytt prinsippvedtak fra Kirkemøtet som kan avløse 2007-vedtaket og ta konsekvensene av at Den norske kirke neppe lenger har et læremessig grunnlag som gjør forskjellsbehandling saklig. Da vil det heller ikke være lovlig.