Hets i rusdebatten går ikke bare én vei

Vårt Land har 13. september et oppslag om tonen i rusdebatten. Det er prisverdig at temaet tas opp. Selv har jeg observert at flere innlegg i sosiale medier har gått under beltestedet – fra begge sider. Jeg tviler ikke på at mange som er mot rusreformen, har de beste intensjoner. Derfor har jeg da også søkt å forsvare folk som er uenige med meg, mot personangrep.

Samtidig: Tilhengere av en avkriminalisering av bruk av narkotika er blitt beskyldt for å ville røyke jointen sin i fred. Og ikke bare i sosiale medier: Stortingsrepresentant Per Vidar Kjølmoen (Ap) kritiserte 15. juli Klassekampens kommentar til støtte for Abid Raja med den fengende tittelen «Har hasjtåka nådd redaksjonskontorene?» Man kan altså ikke være uenig med regjeringspartiet uten å være påvirket av narkotika?

Også pressen har fått sitt: I NRK Ytring 13. august 2021 hevdet nestleder i Norsk Narkotikapolitiforening, Geir Evanger, at VG og NRK bidro til en svertekampanje «for å ta hevn mot NNPF og sørge for at foreningen skal gå dukken». Jeg kan ikke huske at Vårt Land tok sine pressekolleger i forsvar. Det tillot jeg meg å gjøre, siden jeg hadde vanskelig for å tro at NRK og VG hadde skrevet 30 artikler om NNPF utelukkende av ond vilje (Rett24 19. august 2021).

Fagfolk beskyldes for å drive politikk

Riksadvokaten, som har grepet inn mot en ransakingspraksis som han mener er i strid med straffeprosessloven, er blitt beskyldt for å være «forbryternes ombudsmann» (Politiforum 9. juni 2002) og å ha en «ruspolitisk agenda» når han gir direktiver om tolking av loven (Rett24 21. juni 2022). Mine innlegg om tolking av straffeprosessloven er forsøkt avfeid med samme begrunnelse i samme innlegg. Med andre ord tar enkelte motstandere av rusreformen det for gitt at fagfolk som er uenige med dem, egentlig driver politikk under faglighetens kappe. Det er som å si at en lege bevisst stiller gal diagnose fordi hun ikke liker pasienten.

enkelte motstandere av rusreformen det for gitt at fagfolk som er uenige med dem, egentlig driver politikk under faglighetens kappe

Nå tåler nok både riksadvokaten og jeg slike innlegg. Verre er det for mennesker som opplever å bli arrestert etter å ha holdt en appell om å legalisere narkotikabruk, som forskeren Teri Krebs opplevde (se VG 3. juni 2016). En appell om legalisere narkotikabruk gir ikke i seg selv mistanke om at man har brukt stoffet. Mange mennesker har vært mistenkt for besittelse eller bruk av narkotika, og har vært utsatt for ransaking på kroppen, av mobiltelefon eller bolig for en sak som normalt avgjøres med en mindre bot. I en sak i juni i år kom Borgarting lagmannsrett med sterk kritikk av politiets ransakingspraksis i narkotikasaker (se Rett24 23. juni 2022).

[ Begge mottar hets – Ser motsatt på tonen i rusdebatten ]

Er «kunnskapsløs» et skjellsord?

Hvilken vinkling velger så Vårt Land når avisen skal ta opp det prinsipielle problemet om tonen i rusdebatten? Jo, avisen finner fram til to ordførere og en stortingsrepresentant – alle motstandere av rusreformen – som synes debattklimaet er hardt. Stortingsrepresentanten er blitt beskyldt for «kunnskapsløshet». Om det stemmer eller ikke, vet ikke jeg. Som skjellsord betraktet er det vel i det nedre sjikt, for å si det forsiktig.

Den ene ordføreren er blitt møtt med et spørsmål om han også vil straffe ungdommer for å drikke alkohol. (Faktisk kunne kanskje et straffebud rettet mot ungdom som drakk alkohol før de var gamle nok, ha en preventiv effekt – men også føre til store problemer for dem som ble straffet for bruken.) Er dette et personangrep? Eller et forsøk fra debattanten på å sette narkotikapolitikken i perspektiv?

Er det virkelig så kritikkverdig at folk som kan ha vært utsatt for krenkende ransaking, kritiserer folkevalgte? Noen innlegg kan virke harde, men glemmer Vårt Land å tenke på at en del ytringer kan være født i smerte over hvordan en del mennesker er blitt behandlet? Har avisen forsøkt å få disse menneskene i tale?

Skjevt bilde

Noen av de eksemplene Vårt Land nevner, er over streken – og jeg gremmer meg som nevnt over en del innlegg fra dem som er enige med meg i det grunnleggende spørsmålet om rusreform. Men den som bare leser Vårt Land, kan få inntrykk av at motstanderne av rusreformen er en gruppe forfulgte idealister, mens tilhengerne er ubehøvlede råskinn.

Jeg håper at Vårt Lands dyktige journalister klarer å finne fram eksempler på tilhengere av reformen som har vært utsatt for negative karakteristikker, og lar dem komme til orde. Da kan avisens kritikk av debattklimaet bli troverdig.

[ Dag Endal: «Ekstreme aktivister ødelegger rusdebatten» ]