Prestene er viktigere enn andre ansatte

I et innlegg med overskriften «De fleste kirkelig ansatte er ikke prester» (Vårt Land 1.9.) heter det i ingressen at «når vi snakker om organisering og rekrutteringsutfordringer, havner flertallet av de ansatte i skyggen av prestene».

Er den som står fram

Det er en grunn til at andre ansatte havner i skyggen, nemlig at prestene utsettes for langt mer oppmerksomhet, og langt sterkere belysning, enn de andre. Da kommer de andre lett i skyggen, relativt sett.

Prestenes helt sentrale funksjoner – også overfor menighetsrådets medlemmer – tilsier at de ikke bør være underlagt rådet

Prestene vil i de fleste av sine gjøremål stå fram som den helt sentrale aktøren. Hvis presten sier noe dumt, får det en helt annen betydning enn om organisten bommer på en tone. Og om kirketjeneren ikke rydder kirkerommet skikkelig, er det som regel noen andre som raskt kan steppe inn og ta unna det verste – i enkelte tilfeller må kanskje presten gjøre dette – hvis ikke organisten gjør det …

Hvis presten sier noe dumt, får det en helt annen betydning enn om organisten bommer på en tone

Ja, likeverdige

Wallace skriver: «For oss i fellesrådet er alle ansatte likeverdige, og ingen er mer viktige enn andre». Dette er saktens sant hva angår likeverd, og det er politisk korrekt. Men på meg virker det som en vindskjev forståelse av realitetene. Fordi presten er den som må stå fram på en helt annen måte enn de andre ansatte, er hun eller han viktigere, om enn ikke verdigere, enn de andre.

[ «De fleste kirkelig ansatte er ikke prester» ]

Bør ikke underlegges menighetsrådet

Wallace avslutter med en noe uklar henvisning til Kirkerådets organisasjonsarbeid. Jeg går ut fra dette egentlig er en meningsytring til fordel for det som i et annet innlegg samme dag benevnes Model l 1, med lokalt arbeidsgiveransvar.

Nå er det uklart for meg hvor lokalt dette ansvaret skulle være. Men hvis det dreier seg om at menighetsrådet skal ha arbeidsgiveransvar for prestene, må jeg få bekjenne at etter å ha vært medlem av fem menighetsråd (to av dem utenfor Oslo-området), ville jeg ikke anse det som en god løsning for prestene.

Prestenes helt sentrale funksjoner – også overfor menighetsrådets medlemmer – tilsier at de ikke bør være underlagt rådet, slik de lett vil bli, dersom rådet har arbeidsgiveransvaret.