Fortellingen om da mennene lurte kvinnene til å bli deres slaver

«Det er på tide med en seksuell kontrarevolusjon», erklærer Louise Perry. Hennes postliberale feminisme er kjettersk på alle de riktige måtene.

TID FOR SEKSUELL KONTRA: «Sexkulturen smidd i p-pillens lenker er egentlig et nytt, alternativt patriarkat», skriver Andreas E. Masvie.(Foto: Illustrasjon: Sarah Gundhus Bøe)
Publisert Sist oppdatert

I Sofokles’ klassiske tragedie Antigione (ca. 442 f.Kr.) synger koret at «ingenting som er voldsomt trer inn i de dødeliges liv uten en forbannelse».

Oppfinnelsen av den industrielt produserte p-pillen – som gjorde prevensjon billig, tilgjengelig og pålitelig – representerte utvilsomt noe voldsomt. Etter hvert som de seksuelle normene ble liberalisert og individualisert – en utvikling som ble forsterket av den freudianske overbevisningen om at det er skadelig ikke regelmessig å utløse seksuelle spenninger – ble det et behov for å kvele sexens reproduktive kraft.

Og p-pillen var tilbudet som møtte etterspørselen: Endelig kunne menneskene frigjøre seg fra naturens betingelser! Endelig kunne vi ha forpliktelsesløs sex med hvem vi ville når vi ville hvordan vi ville. Den seksuelle revolusjonen var et faktum.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP