Den norske kirke bør se til Danmark

Jeg savner en god uenighetskultur i Den norske kirke. Det er en tendens til stadig sterkere ensretting. Nå er det motstanderne av kvinnelig prestetjeneste som skvises ut, og en trenger ikke være stor profet for å tenke at de som ikke vier homofile og lesbiske er de neste som skal ut.

Det sies at det er en belastning for en kvinnelig prest om en kollega mener at prestetjenesten bare er for menn. Og det sies også at det er en belastning for LHBT-personer at kirken har to ekteskapssyn.

Hvis en behandler hverandre med respekt, kan vi ikke da leve sammen med motstridende syn? Vår kirke bygger på de tre oldkirkelige bekjennelser, Confessio Augustana og Luthers lille katekisme. Jeg kjenner ikke til at det er innført flere forpliktende bekjennelser.

I Norge er det en uvane på konservativt hold å diskutere om en prest er kristen, dersom han ikke har de «rette» teologiske meningene. Og på den liberale fløyen er det ikke uvanlig å bruke menneskerettighetskortet

Se til Danmark

Selv har jeg i over 40 år hatt jevnlig kontakt med den danske folkekirken og har sett helt andre ideal for å forholde seg til uenighet. Det er et grunnleggende skille mellom tro og teologi. Tro er det personlige gudsforhold som andre ikke har noe med å bedømme, mens teologi er et teoretisk forsøk på å forstå og forklare hva kristendom her. Det er et stort frirom for teologisk uenighet. Det betyr ikke at det ikke diskuteres og er uenighet i den danske folkekirken. Innimellom kan det også være svært uforsonlig språkbruk, men de fleste vil gjerne bevare den strukturen som er.

I Norge er det en uvane på konservativt hold å diskutere om en prest er kristen, dersom han ikke har de «rette» teologiske meningene. Og på den liberale fløyen er det ikke uvanlig å bruke menneskerettighetskortet. Den som har «feil» teologi krenker andres menneskeverd.

I den danske kirken prøver en å balansere de ulike retningene. Dersom et sokn har en konservativ prest, er det naturlig å se etter en liberal prest når den andre stillingen skal besettes, så flest mulig kan ha «sin» prest. Det er også mulig å «løse sognebånd», dvs. å melde seg ut av sin geografiske menighet og knytte seg til en annen menighet ved å løse sognebånd til presten. Og hvis det er mange som ønsker en bestemt teologisk profil, kan en danne en valgmenighet og kalle sin egen prest. Valgmenigheten er en ordinær menighet i folkekirken og har lov til å bruke den lokale kirken når det er ledig.

Jeg tror vi har godt av leve sammen med stor uenighet. Da utfordres vi til å tenke en gang til

Danskene har funnet befriende løsninger

Jeg synes den danske folkekirken har fått til noen befriende løsninger som gjør at en kan være i den samme kirken selv om uenigheten er stor. En dansk teolog omtalt kirken som et «velordnet anarki».

Som kristne forholder vi oss til en usynlig Gud og bygger på skrifter som er 2 – 3000 år gamle. Da tenker jeg det er hovmod å hevde at min forståelse av kristendom i 2022 er den eneste sanne. Jeg tror vi har godt av leve sammen med stor uenighet. Da utfordres vi til å tenke en gang til.

En ortodoks teolog ble en gang spurt om hvordan hans kirke forholdt seg til uenighet. Han svarte: «Da snakker vi sammen i 100 år og så tar vi en beslutning!»

Tommelfingerregel i uenighetshåndtering

Min avdøde kollega Per H Andersen synes jeg har gitt et glimrende bidrag til uenighetshåndtering. I vår siste avisdiskusjon skrev han følgende: «Jeg har stor respekt for prosten og vi har et godt samarbeid om konfirmantene, men i denne saken er jeg uenig med han.» Slik er det å være sannheten tro i kjærlighet.

[ Ny undersøkelse: Dårlig arbeidsmiljø i danske Folkekirken ]