Vi må heller åpne opp kirken

Vi har nettopp hatt en periode med pandemi der kirkene måtte stenge dørene for første gang i vår historie. Det lærte oss mye om verdien av og behovet for åpne kirker.

Morten Erik Stensberg og Tore Ellefsen har gode intensjoner i Vårt Land 11. august. Men at kirker må stenge, bør være et av de siste tiltakene som vurderes.

Det er når kirker brenner at vi for alvor ser hvor viktig kirkebygget er for folk flest. Kirken oppleves som huset der Gud bor i lokalsamfunnet. Like lite som vi stenger vår egen bolig for å minske klimafotavtrykket, bør vi tenke at det å stenge Guds hus kan være det.

Stengt kirke er en ulykke

Det kom mange reaksjoner fra lokalsamfunnet da fellesrådet ville stenge kirken. Det var neppe de som går til gudstjeneste jevnlig som var de skarpeste kritikerne. For mange vil være villige til å feire gudstjeneste andre steder enn i kirkerommet for en periode. Men for de som skal følge sine kjære til graven som ligger på utsiden av kirken eller bære barnet sitt til dåp i den samme døpefonten som foreldre og besteforeldre – er en stengt kirke en ulykke.

Kirken er satt til å bringe håp og trøst og formidle Guds kjærlighet til tro og et liv i tjeneste for vår neste. Kirkebyggene har en mye sterkere symbolkraft for alt dette enn vi ofte tenker over. Derfor kan vi ikke – rett etter en pandemi og midt i en krig i Europa som fører til både økt fattigdom og manglende tro og håp for fremtiden, stenge kirken.

Oppmuntre til handling

Det betyr ikke at arbeidet for å redde klima ikke angår oss. Tvert imot. Som kirke er et av våre viktigste bidrag nettopp å forkynne håpet og oppmuntre til handling. Samtidig som vi feier for egen dør. Kirkemøtet 2021 vedtok blant annet å «Redusere Den norske kirkes egne utslipp og miljøbelastning gjennom å […] prioritere bærekraft og utslippsreduksjoner i forvaltning av kirkebygg […]».

Utslipp fra energibruk utgjør cirka 27 prosent og bygg og vedlikeholdsoppgaver 39 prosent av kirkens totale klimafotavtrykk. Derfor er reduksjoner i utslipp fra kirkebygg avgjørende for at Den norske kirke skal gjøre sin del av den nødvendige grønne omstillingen fram mot 2030. Det finnes en rekke mulige tiltak som reduserer energibruk i kirker: varmepumpe, solcelletak, bergvarme og bedre varmestyring er eksempler på dette. Både Kirkerådet og KA kirkelig arbeidsgiverorganisasjon arbeider for økt kjennskap til og bruk av slike tiltak.

Bærekraftige investeringer

Minister Kjersti Toppe har flere ganger presisert at kommunenes finansieringsansvar også innebærer en forpliktelse til å bistå kirkelig fellesråd med økte strømutgifter. Det som ser ut til å være vedvarende økte strømutgifter, gjør i neste omgang investeringer i fornybar energi mer lønnsom. Kirkelige fellesråd bør være pådrivere overfor kommunene for å få midler til slike investeringer. Dette innebærer ikke å være fanget i en systemtenkning, men å arbeide for at kirkene som sentrale identitetsbygg i lokalsamfunn over hele landet kan forbli levende bygg. Biskopene bør legge til rette for disse tiltakene når det kommer søknader om endring på kirkebygg.

Vi må heller åpne opp, være enda mer til stede for dem vi er her for og samtidig utforske nye måter kirken kan være relevant og nyttig for menneskene rundt oss

—  Ingrid Vad Nilsen

Kirkerådet har bedt KA kirkelig arbeidsgiverorganisasjon om å opprette et fond som utlyser midler til klimatiltak på kirkebygg, og har gitt midler til dette. Kirkerådet vil også ta bærekraftige investeringer inn i bevaringsprogrammet for kirkebygg som er under opprettelse. Den norske kirke må på denne måten arbeide hardt for grønn omstilling.

Utforske nye måter

Å redde klimaet er utfordrende for oss alle. Men vi kan ikke stenge ned de rommene som er åpne og gratis for alle. Vi må heller åpne opp, være enda mer til stede for dem vi er her for og samtidig utforske nye måter kirken kan være relevant og nyttig for menneskene rundt oss.

[ – Når lekeparker skal gjennom det offentlige systemet, forvitres alt og blir helt striglet ]