Verdidebatt

Fra kvinnebevegelse til underordning

KVINNER I STYRET: Norsk Luthersk Misjonssamband har gjennom årene brukt enormt mye tid og krefter på å begrense kvinners tjeneste.

Endelig får kvinner være med i det øverste styrende organet, sentralstyret, i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Generalforsamlingen (GF) bestemte i juli i år at fra 2025 får kvinner rett til å være med å ta avgjørelser på øverste nivå i det som i 1890 startet som en kvinnebevegelse.

For å etablere en organisasjon for misjonsarbeid i Kina, trengte kvinnene den gang noen menn som kunne representere dem utad. Mennene var motvillige, kvinnene måtte nærmest true dem til å sette ned en komité som kunne jobbe for å stifte Det norsk-lutherske Kinamisjonsforbund i 1891 (senere Norsk Luthersk Misjonssamband). I de første grunnreglene var det bare menn som kunne være utsendinger til GF (vedtatt med 37 mot 3 stemmer) og sitte i hovedstyret. Fra år 2000 har kvinner hatt rett til å være utsendinger til GF (vedtatt på GF i 1997).

Hvordan har det som var en praktisk og nødvendig ordning ut fra samfunnsforholdene i 1890 kunnet overleve til i dag, en helt annen tid?

Det er ikke få dyktige kvinner som har forlatt NLM opp gjennom årene, blant annet fordi de har blitt møtt med motstand og fått dårlig behandling

Holder på tjenestedeling

Inger Rismyhr er tidligere misjonær i Mongolia og bistandskonsulent for Norsk Luthersk Misjonssamband, og forfatter av boka Mongolia – mulighetenes land, Lunde forlag 2022

Kvinner og menn har blitt mer og mer likestilt i samfunnet og det oppleves unaturlig at ikke kvinner skal kunne være med i styre og stell i en organisasjon der vi er i flertall både som medlemmer og ansatte. I tillegg er det også begrensing i hvilke oppgaver kvinner kan ha. Vi kan ikke tjene ut fra kall, natur- og nådegaver, hvis det ikke samsvarer med det NLM mener er tillatt, såkalt tjenestedeling.

Ledelsen i organisasjonen har brukt mye ressurser på å utrede hvorfor det skal være slik. I den siste utredningen Sammen i tjeneste vedtatt av hovedstyret i 2012, drøftes prinsippet om tjenestedeling. Der anses noen bibelvers som tidsbetinget og andre som tidløse, og de mener det er viktig å lese «de enkelte tekstene i lys av konteksten og enkelttekster i lys av Bibelens helhet».

Julesalg, Misjonssalen, Norsk Luthersk Misjonssamband, Oslo, 10.11.1977

I utredningen drøftes blant annet veiledningene om menighetslivet som Paulus gir i sine brev. Når vi leser disse tekstene i lys av Bibelens helhet, ser vi at mange kvinner hadde oppgaver Paulus skrev skulle forbeholdes menn – og det med hans godkjenning.

Utredningen konkluderer likevel med at det bare er menn som kan ha åndelig lederansvar. Dette har vært begrunnelsen for at ordningen med bare menn i hovedstyret har overlevd fram til nå.

I sentralstyret kan det nå være både kvinner og menn. Prinsippet om tjenestedeling fastholdes fortsatt. Derfor opprettes det et nasjonalt tilsynsråd bestående av bare menn. Disse mennene skal ivareta det åndelige ansvaret. Dette innebærer å ha helhetlig og omsorgsfullt tilsyn med menighetenes åndelige ve og vel.

Prinsippet om tjenestedeling fastholdes. I utredningen er det en liten åpning for å komme til en annen konklusjon

Får kall til samme oppgaver

I den verdensvide kirkens vekst gjennom tidene, er erfaringen at kvinner blir utrustet og får kall til de samme oppgavene som menn, og ofte er i front der det skjer nyetablering av menigheter. Under Hauge-vekkelsen (Hans Nielsen Hauge 1771-1824) hadde kvinner alle typer funksjoner i forsamlingene, også åndelig lederansvar. I Kina hadde Marie Monsen (1878-1962), misjonær i Kinamisjonsforbundet, en sentral rolle i den store vekkelsen som gikk over landet på 1920- og 1930-tallet.

Jeg har selv erfaring fra misjonsarbeid i Mongolia og har akkurat gitt ut ei bok om NLMs arbeid i landet (Mongolia – mulighetenes land, Lunde forlag 2022). Det slående i Mongolia er alle de kvinnelige menighetslederne. En leser stusset over dette og spurte om ikke dette var NLM? Jeg svarte at menighetene i Mongolia har vært selvstendige helt fra starten, og folk har fått oppgaver ut fra utrustning og kall.

NLM driver mye bistand der likestilling er en av målsettingene. Da blir det et paradoks at en skal innføre underordning i kristne familier

Forlatt NLM

Praktiseringen av tjenestedeling har ført til at mange ressurssterke kvinner ikke har fått følge sitt kall. Det har også vært ulik praksis i Norge og i andre land der NLM har arbeid.

Mange kvinnelige misjonærer har etter hjemkomst opplevd å ikke få bruke sine ressurser i tjenesten slik de hadde mulighet for ute. Det er ikke få dyktige kvinner som har forlatt NLM opp gjennom årene, blant annet fordi de har blitt møtt med motstand og fått dårlig behandling.

Anbefaler underordning

Tidligere i år har det vært en debatt om kvinner skal underordne seg mannen i ekteskapet. Informasjonsleder i NLM, Espen Ottosen, skrev at hans inntrykk er at kvinnens underordning i ekteskapet er ganske vanlig i kristne miljøer. Uttalelsen forbauset meg. Jeg har forhørt meg hos en del kristne ektepar om det er tilfelle. Så langt har jeg ikke hørt om noen som praktiserer kvinnens underordning. Dette har i hovedsak vært eldre ektepar, kan underordning være mer vanlig hos yngre ektepar og i tilfelle hvorfor?

Etter å ha lest Sammen i tjeneste, ser jeg at underordning er NLMs offisielle veiledning for ekteskapet. For i tillegg til å være «en veiledning om kvinner og menns oppgaver, roller og funksjoner i den kristne forsamling», slik tittelen sier, tar utredningen også opp temaet om den kristne familien.

Konklusjonen er at menn er kalt til lederskap i ekteskapet og kvinner skal underordne seg, men hovedstyret ser at det også i vår tid foregår «grov kvinneundertrykking som iblant begrunnes religiøst. I en del muslimske miljøer praktiseres meget rigide kjønnsroller. Det er utfordrende hvis konservative kristne fremstilles som en del av et globalt, religiøst patriarkat (altså mannlig lederskap)». Vi ser nå framveksten av ulike religiøse patriarkat rundt om i verden. Det er absolutt fare for å bli betraktet som en del av dette når de mener at kvinnen skal underordne seg mannen.

Jobber for likestilling i bistand

NLM driver mye bistand der nettopp likestilling er en av målsettingene. Da blir det et paradoks for meg at en samtidig skal innføre underordning i kristne familier. En stor utfordring i verden er kvinnemishandling. Et ekteskap der kvinner skal underordne seg, kan øke faren for at kvinner blir undertrykt, krenket og mishandlet. Tenk om kristne ekteskap isteden kunne være et forbilde for likeverd og likestilling.

En liten åpning

At NLM praktiserer tjenestedeling må vi nok leve med en tid framover, men det er et skritt i riktig retning når vi kvinner kan være med å beslutte på øverste hold i andre saker enn åndelige spørsmål. I utredningen «Sammen i tjeneste» er det en liten åpning for å komme til en annen konklusjon enn tjenestedeling og allikevel være med i NLM.

Her kan det ligge en mulighet for endring på sikt, jeg siterer: «Samtidig registrerer vi at det finnes kristne som vil fastholde Bibelens autoritet og som samtidig mener at kvinner kan inneha de samme oppgavene og rollene som menn i den kristne menighet. Enkelte i våre sammenhenger tenker slik. Disse vil gjerne argumentere med at en del av de tekstene vi har trukket frem i vår gjennomgang kan leses som situasjonsbetingede oppfordringer. Selv om vi konkluderer annerledes, vil vi understreke at det er en avgjørende forskjell på det å sette til side enkelte tekster fordi de oppleves urimelige – eller bygger på tankegang vi i dag forkaster – og det å tolke bibeltekster noe forskjellig».

Dette utsagnet innebærer at NLM kan gå bort fra tjenestedelingsprinsippet samtidig som de fastholder Bibelens autoritet.

NLM har gjennom årene brukt enormt mye tid og krefter på å begrense kvinners tjeneste. Tenk den dagen vi isteden kan oppmuntre hverandre til tjeneste ut fra kall og utrustning, uavhengig av kjønn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt