Vitnene krenker Nygårds menneskerettigheter

Gry Nygård har sendt sin anke til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Vi mener at Jehovas vitner og Høyesterett har krenket hennes rettigheter etter artiklene 8 og 9 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og dette er anken basert på.

Artikkel 8 sier: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse (...)» Artikkel 9 sier: «Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og så vel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse (...)»

Nygård spiste middag med en bekjent på Hotel Plaza i Oslo. Ifølge Nygård ble hun etter middagen utsatt for et seksuelt overgrep mens hun sov. Hun fortalte dette til en eldste i Jehovas vitner. Men i stedet for å få hjelp ble hun ekskludert for seksuell umoral som ikke ble spesifisert.

Den religiøse siden ved en eksklusjon fra et trossamfunn kan ikke prøves av en domstol. Men Høyesterett knesatte i 2004 tre ikke-religiøse punkter som kan prøves: 1. Er trossamfunnets regler for saksbehandling fulgt? 2. Er vedtaket bygget på et vesentlig uriktig faktum? 3. Er grunnleggende rettsikkerhetsnormer tilsidesatt?

På tross av at Eldsteboken inneholder klare regler, avviste Høyesterett å akseptere boken som et uttrykk for vitnenes regler for saksbehandling og bevisprøving

—  Rolf Furuli

Brudd på Nygårds religionsfrihet

I løpet av mine 56 år som eldste har jeg erfart at reglene i enhver eldstebok blir fulgt til punkt og prikke. Grunnen er at disse bøkene er skrevet av det styrende råd, og oppfatningen blant vitnene er at alt det som dette rådet skriver, er ledet av Gud og må følges. Eldsteboken i dag er «Vær hyrder for Guds hjord», og den inneholder klare regler for saksbehandling og bevisprøving.

Hvis en eldste bevisst avvek fra en av bokens regler, ville han miste sin stilling som eldste, og han kunne endog bli ekskludert. Kravet for å dømme noen skyldig ifølge Eldsteboken, er at det må det være to øyenvitner eller en klar og utvetydig bekjennelse. Nygård har hele tiden bestemt benektet at hun er skyldig i seksuell umoral, og det var ingen øyenvitner — mannen nekter å vitne i retten.

På tross av at Eldsteboken inneholder klare regler, avviste Høyesterett å akseptere boken som et uttrykk for vitnenes regler for saksbehandling og bevisprøving. Under punkt 87 sier voterende dommer: «Selv om den [Eldsteboken] også inneholder råd om saksbehandlingen, kan jeg ikke se at den gir uttrykk for regler av en slik karakter at domstolene kan foreta en prøving av om reglene er overholdt.»

Jeg vil argumentere for at dette er en alvorlig saksbehandlingsfeil. Høyesteretts nektelse av at Eldsteboken inneholder ufravikelige regler for saksbehandling og bevisprøving, har tatt vekk selve grunnlaget for å prøve om hennes eksklusjon var riktig eller uriktig. Dette har ført til at Nygårds rett etter artikkel 9 til å praktisere og gi uttrykk for sin tro innenfor den religion hun har valgt, og sammen med medtroende å forkynne for andre utenfor, er krenket.

Vitnenes krav til to øyenvitner

Ifølge Eldsteboken kan ingen kjennes skyldig hvis det ikke er to øyenvitner eller en klar og utvetydig bekjennelse. I kapittel 12, punkt 40 kan vi lese: «Det må være to vitner til en bekjennelse og bekjennelsen må være klar og utvetydig (...). Det må være to eller tre øyenvitner, ikke bare slike som gjentar noe de har hørt; det kan ikke treffes noen tiltak hvis det bare er ett vitne».

Nygård har hele tiden benektet at hun har gjort seg skyldig i seksuell umoral og det var ingen vitner. Det betyr at eksklusjonen av henne uten noe tvil – i følge Eldsteboken – var uriktig. Men dette nektet Høyesterett å akseptere.

[ Prest sier «nei» til kvinnelige prester. Presteforeningen: – Påvirker arbeidsmiljøet ]

Rettens nektelse har også ført til en annen absurd situasjon når det gjelder grunnlaget for frikjennelsen av Jehovas vitner. Punkt 101 sier: «Slik jeg ser det, må konklusjonen om at hun hadde begått «porneia», da være bygd på en samlet vurdering av hennes handlemåte – før hun sovnet og etter at hun våknet.»

Dette er en ren gjetning som ikke har grunnlag i sakens dokumenter. Hvis utvalgene dømte Nygård skyldig på grunn av «en samlet vurdering av hennes handlemåte», ville det være et klart brudd på vitnenes krav til to øyenvitner eller en bekjennelse. Det ironiske her er at Høyesterett har frikjent vitnene ved å tilskrive utvalgene en handling som, hvis den var gjennomført, ville ha vært et alvorlig brudd på Eldstebokens krav.

Jeg er sikker på at det aldri har vært en sak hvor vitnene er beskyldt for å krenke menneskerettighetene til ett av sine medlemmer

—  Rolf Furuli

En situasjon som aldri vil opphøre

Både Lagmannsretten og Høyesterett peker på at Nygård ikke har fått vite hvilken av hennes handlinger de eldste mener er seksuell umoral. For å bli gjenopptatt i menigheten må Nygård angre den handling hun ble ekskludert for. Men siden hun ikke vet hva denne handlingen er og ikke har begått seksuell umoral, kan hun heller ikke noen gang angre og bli gjenopptatt i menigheten.

Nygård har vært et troende Jehovas vitne i 31 år før hun ble ekskludert, og hun er det fortsatt. Hennes høyeste ønske er å bli gjenopptatt i menigheten. Hun aksepterer alle vitnenes regler for eksklusjon og for å sky ekskluderte. Men hun aksepterer ikke at hun er blitt ekskludert i strid med disse reglene.

Hun har ikke hatt åndelig kontakt med sin mor og sine to sønner, som er vitner, på fire år. Og når hun nå ser i øynene at hun aldri kan bli gjenopptatt i menigheten, innser hun også at hun aldri vil kunne ha åndelig kontakt med sine nære slektninger igjen. Hun vil heller aldri kunne ha kontakt med sine venner som er vitner.

Denne situasjonen er et inngrep, som aldri vil opphøre, i hennes rett til privatliv og familieliv.

Vi mener det er klart at når vitnene har satt henne i en situasjon som fører til at hun aldri vil kunne ha kontakt med sine nærmeste og sine venner, så er det en krenkelse av hennes rettigheter til privatliv og familieliv ifølge artikkel 8. Jehovas vitner har vunnet en mengde saker ved menneskerettighetsdomstolen. Men jeg er sikker på at det aldri har vært en sak hvor vitnene er beskyldt for å krenke menneskerettighetene til ett av sine medlemmer. Nygård imøteser derfor domstolens avgjørelse med spenning.

[ Reagerer på lovforslag mot konverteringsterapi: – Totalitære trekk ]