Gi Ukraina våpen nå

Like før jeg ble 18 år dro jeg på tur med en hjelpesending til Ukraina. Turen i 2001 ble starten på et nært forhold til dette prøvede og flotte landet. På denne tiden var jeg aktiv i bedehusmiljøet i Rogaland, og jeg husker et bibelvers som gjorde sterkt inntrykk på meg etter å ha sett fattigdommen der:

«Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?» (Johannes’ første brev 3:17)

Senere opplevde jeg den ukrainske demokratikampen på nært hold både under Oransjerevolusjonen i 2004 og særlig under Maidan-revolusjonen i 2014, mens jeg jobbet som prosjektleder i Norsk-Ukrainsk Handelskammer. For meg hersker ingen tvil om ukrainernes dyptfølte ønske om å være frie, selvstendige og vestvendte. De ønsker demokrati, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, pressefrihet, menneskerettigheter, økonomisk utvikling og kamp mot korrupsjon. Alt det motsatte av hva Putins Russland kunne tilby dem – eller rettere sagt; det motsatte av hva Russland prøvde å tvinge på dem.

Derfor lokket EU og Europa. Og gjennom de siste årene har Ukraina tatt flere steg i retning av å bli et mer moderne og europeisk land. Som alle nå vet, var dette noe Putin og Russland ikke ville akseptere. Allerede i 2014 gikk de til krig mot Ukraina. Krim ble annektert og deler av fylkene Luhansk og Donetsk ble okkupert. Fra 2014 og fram til Russland 24. februar i år gikk til fullskalakrig mot Ukraina, hadde allerede 14.000 ukrainere blitt drept.

Norges frykt for Russland

Naturlig nok har Russlands krig siden 2014 og fram til nå skapt et enormt sinne i ukrainerne. Krigen har forsterket ukrainernes visshet om at de behøver europeisk integrasjon. De kjenner sin historie og har fått bekreftet at frykten for russisk imperialisme var reell, det var jo derfor de hadde bedt om å komme inn under Nato-beskyttelse allerede i 2008.

Norge var dessverre et av landene som blokkerte for det. Vi var redde for at det ville provosere Russland. Jeg tror ikke Putin-regimet ville angrepet Ukraina hvis de var et Nato-land. Man kan altså argumentere for at vår ettergivenhet og frykt for å provosere Russland, førte til krig.

Vi skal være sjeleglade for at de østeuropeiske og baltiske landene tidlig fikk bli medlemmer. Det er ikke Vesten som presset dem til dette. Det er innbyggerne i disse landene som sterkt ønsket seg beskyttelse mot et imperialistisk og undertrykkende Russland. Den samme beskyttelsen ønsket ukrainerne seg, men vi ville ikke gi dem den. Ukrainerne forsvarer seg derfor nå alene. Det vil si, ulike Nato-land gir helt avgjørende våpenhjelp. Våpnene kommer dog for sent og i for lite omfang. Men uten dem hadde ikke Ukraina klart seg. Likevel må de kjempe slagene alene mot en av verdens stormakter.

Slutten på alt ukrainsk

Ukraina har imponert oss med sitt mot og sine evner. De har motivasjon til å kjempe, for de har siden 2014 sett hva som skjer der russerne får makten. Ukrainsk språk og kultur viskes ut. Den positive utviklingen for LHBT+personer reverseres straks. Presse- og ytringsfriheten forsvinner. Demokratiet og rettsvernet forsvinner.

Det er livsfarlig å støtte Ukraina. Mange myrdes. Fra byene russerne okkuperte tidligere i år og som Ukraina har frigjort, som Butsja utenfor Kyiv, har vi hørt utallige historier om voldtekter, henrettelser, nedskyting av sivile forbipasserende og andre uhyrligheter.

Ukrainerne vet at våpenhvile eller avståelse fra land ikke betyr fred eller trygghet. Det betyr død, ufrihet, diktatur og undertrykkelse for de som blir værende. Og det betyr slutten på alt som er ukrainsk. Ukrainsk språk. Ukraina som nasjon. Ukrainsk historie. Ukrainsk kultur. Og de som vil kjempe for å beholde dette, vil også bli forfulgt og drept. Ukraina og ukrainsk identitet skal bort. Putin selv har sagt det rett ut; Ukraina har ingen rett til å eksistere som en uavhengig stat. Hundretusener av barn skal ha blitt tvangsflyttet til Russland, noe som i seg selv er et brudd på folkemordskonvensjonens artikkel to.

Vi må gi dem våpen

I slutten av mai ble det publisert en grundig rapport av 30 internasjonalt anerkjente eksperter, samt tenketankene New Lines Institute og Raoul Wallenberg Centre for Human Rights, som konkluderer med at Russland bærer ansvar for brudd på folkemordskonvensjonen og at det er alvorlig risiko for folkemord i Ukraina, noe som trigger andre lands plikt til å forhindre det. Rapporten advarer om at ingen land nå eller i ettertid kan si at de ikke var kjent med risikoen for folkemord i Ukraina.

Det er derfor vitalt å hjelpe Ukraina å vinne krigen. Og Ukraina kan vinne den, hvis vi bare forsyner dem med nok våpen de behøver. Det forlenger ikke krigen, men forkorter den. Det vil spare mange liv. Og det kan forhindre et mulig folkemord.

Man kan argumentere for at vår ettergivenhet og frykt for å provosere Russland, førte til krig

—  Arnfinn Nordbø

Likevel er det flere stemmer, både i Norge og internasjonalt, som er mest opptatt av at vi kanskje bidrar til «eskalering» om vi gir Ukraina kampvogner, fly eller avanserte våpensystemer. Et slikt standpunkt vil jo føre til at Ukraina taper. Ukraina og Vesten har ikke eskalert, det er det Russland som har gjort. Å gi Ukraina nødvendige våpensystemer er da vitterlig et forsøk på å hjelpe Ukraina til selvforsvar, til å forhindre et mulig folkemord, til å stå opp for det som er rett, til å stå opp for friheten, stå opp for demokratiet, stå opp for en regelstyrt verden, stå opp for det vi tror på, stå opp for vår bror i nød. Det er vår moralske plikt å hjelpe.

Hva hadde vi sagt om det var våre barn som ble voldtatt av russiske soldater? Hvis det var våre søstre som ble drept fordi de var demokratiforkjempere, homofile, journalister eller fordi de hadde bilder på sine mobiler som viste at de var glade i hjemlandet sitt? Hvis det var våre brødre som ble drept fordi de forsvarte landet vårt, eller fordi de var politifolk, eller fordi de rett og slett bare var menn mellom 18 og 60 år? Hvis det var våre foreldre som ble drept, bare fordi de jobbet i staten eller kommunen?

Hadde vi da også sagt at andre land ikke måtte «eskalere» gjennom å gi oss våpnene vi trengte? Eller at de ikke trengte å hjelpe oss?

[ 50 år sidan homofili blei lovleg: Først i fjor fann Aasmund grava til ungdomskjærasten ]

Skal «den sterkestes rett» gjelde?

Å la Russland vinne denne uprovoserte og folkerettsstridige krigen ville bety et enormt tilbakeskritt for frihet, demokrati og en regelstyrt verden. Da har verden stått og sett på at «den sterkestes rett» får gjelde. Store land rundt omkring i verden kan få inspirasjon til å gjøre lignende mot mindre og svakere naboland. Kina følger nøye med.

Hvis ikke Russland blir stoppet i Ukraina, vil de ikke ha noen grunn til å ikke gjenta suksessen i andre land som Moldova, Hviterussland, Georgia, Kasakhstan eller muligens også flere sentralasiatiske land. Om det også skulle gi dem overmot nok til senere å gå til angrep på Finland, de baltiske eller andre øst- eller søreuropeiske land, er mer usikkert, men risikoen vil være større enn tidligere. Og Russland vil komme nærmere Europa og være nærmeste naboland til Romania, Ungarn, Slovakia og Polen. Verden vil ikke bli et tryggere sted av en russisk seier i Ukraina.

Ukraina kan vinne krigen, hvis vi bare forsyner dem med nok våpen de behøver

—  Arnfinn Nordbø

Dessuten vil ukrainsk motstand og geriljataktikk gjøre at det vil være kamp og uro lenge. Flyktningstrømmen vil bli enorm. Uretten vil ikke kunne aksepteres, verken av ukrainerne eller vestlige land. Sanksjoner og territorielle krav vil måtte bestå. Russland vil være en pariastat. Situasjonen vil ramme verdensøkonomien. I tillegg vil det være et enormt moralsk mageplask for den vestlige verden, som med åpne øyne har tillatt voldtekt, massedrap av sivile, bevisst bombing av sivile mål som skoler og sykehus og boligblokker, mulig folkemord, utvisking av den ukrainske nasjonen og kulturen og at et autoritært og imperialistisk land med klare likhetstrekk til fascismen har fått lov å vinne over et uavhengig, demokratisk og uskyldig land som hadde retten på sin side. Retten til å leve i frihet og i fred.

[ Da skytingen startet, tenkte Elin «nå, Jesus, henter du meg» ]

Putin må stoppes nå

Hvis Russland vinner krigen, blir verden mer utrygg. Derfor må Putin stoppes nå. Og vi kan hjelpe på en ganske enkel måte. Vesten kan sende mye mer våpen enn vi har gjort så langt. Vi må gi Ukraina alt de trenger for å vinne. Mer langtrekkende våpen, bedre artillerikapasitet, plenty ammunisjon, flere fly, gode rakettforsvar, moderne missilsystemer – ja, alt de trenger og nok av alt de trenger.

For Norges del har vi blant annet flere stridsvogner på lager vi kan sende, vi har sjømålmissilet NSM og ikke minst har vi rakettartillerisystemet M270 MLRS som Ukraina sårt etterspør. Mens vi og våre allierte somler, dør ukrainske soldater og utenlandske frivillige. Personlig synes jeg det er vanskelig å være vitne til vår unnfallenhet og treghet, som forlenger krigen og koster flerfoldige uskyldige menneskeliv hver dag.

Norge har flere stridsvogner, sjømålsmissilet NSM og rakettartillerisystemet M270 MLRS som Ukraina sårt etterspør

—  Arnfinn Nordbø

Å fortsette som nå med å gi Ukraina litt for få våpen og litt for lite effektive våpen, vil i verste fall sørge for full russisk seier, i beste fall vil det sørge for delvis russisk seier. Mest sannsynlig med en midlertidig våpenhvile og fastlåst konflikt ala 2014, hvor Russland beholder de landområdene de har tatt med makt. Men hva bør den historien ha lært oss? Jo, russisk styrkeoppbygging og reorganisering – slik at de på ny kan angripe og ta enda mer i neste omgang. Odesa, Kharkiv og Kyiv vil snart være i faresonen igjen. Samt andre land.

I alle år har vi i Vesten bøyd av. Russland har kunnet ture fram som de vil uten særlige konsekvenser. Det må det nå være slutt på en gang for alle. Ingen sanksjoner kan løftes før Russland er helt ute av Ukraina. Og flere sanksjoner må til, blant annet er det norske såkalte havneforbudet for russiske skip svakt og det er svært skuffende at norsk import av russiske varer bare har økt siden invasjonen.

Vårt moralske ansvar

Russland må møtes med fasthet og styrke. Ukraina må få alt de behøver av våpen, penger og utstyr. Og de må få plenty av det. Så langt har de fått litt, men de må få i mengder.

Noen stemmer i Europa sier de er slitne av krigen – men hva er vi slitne av? Det er jo ukrainerne som gjør all jobben. Vi i Vesten må bare stå fast på verdiene og prinsippene våre og på det som er rett, og ikke bøye av. Vi må holde fast og holde ut. Ukrainerne ber oss ikke om mye. Bare om vår fortsatte støtte, om å sende mer våpen. Det er det minste vi kan gjøre.

Putin må stoppes. Som president Zelenskyj så godt har sagt det: «Freedom must be better armed than tyranny».

Kjære Jonas Gahr Støre, Bjørn Arild Gram, regjering og storting: Norge kan og bør gjøre mer for å hjelpe Ukraina å vinne krigen. Ukraina kjemper for livet. Vi har et moralsk ansvar og må ikke lukke øynene for vår bror i nød. Norge kan og bør gjøre mye mer.

[ Finnane har ført ein krig mot kvarandre og to mot naboen. No vil dei verne seg mot ein tredje.  ]