Alt blir bra når frykten rår

Den kjente filosofen Thomas Hobbes levde i England under den engelske borgerkrigen og opplevde kaos, vold og stor fattigdom. Det fikk han til å innta en omstridt filosofisk posisjon: Hobbes mente det var rasjonelt å akseptere tyranniet fordi alt var bedre enn muligheten for kaos.

Utgangspunktet for tenkningen til Hobbes var et mørkt menneskesyn. Han mente at mennesker som frykter for sitt liv, lett kan opptre grusomt. Er du oppriktig redd for at naboen vil angripe deg, fremstår det rasjonelt å angripe først. Løsningen var at alle innbyggere underla seg en eneveldig og autoritær hersker som sørget for ro og orden. Bare slik slipper du å frykte naboen.

Jeg tror at Hobbes sier noe sant både om frykt og om mennesker. Er vi redde, settes normale etiske retningslinjer til side. Derfor aksepteres drap i selvforsvar. Og derfor protesterte de færreste under pandemien imot at myndighetene innførte lover og regler som normalt er totalt uakseptable.

Jeg mener ikke at alle tiltak mot pandemien var unødvendige eller at vaksiner ikke virker. Men vi skjøt spurv med kanoner

—  Espen Ottosen

Skremselspropaganda

Mitt poeng er ikke å avvise at ekstreme situasjoner kan kreve ekstreme tiltak. Det er ikke for ingenting at de fleste land har regler for unntakstilstand.

Slik sett forstår jeg godt at blant annet dramatiske tv-bilder fra overfylte sykehus i Italia i mars 2020 gjorde det rasjonelt å innføre – for å sitere tidligere statsminister Erna Solberg – «de mest inngripende tiltakene i fredstid». Kraftige tiltak er åpenbart på sin plass hvis det finnes en velbegrunnet frykt for at helsevesenet vil klappe sammen og titusenvis av mennesker vil dø.

Men fordi få metoder er mer effektive for å disiplinere en befolkning enn å spre redsel, er det viktig å være på vakt mot skremselspropaganda. Det gjelder særlig hvis slikt spres av mennesker med makt. Og fasiten er nok at både maktmennesker og medier under pandemien overdrev advarslene om alvorlig sykdom og død for å forsvare uproporsjonale tiltak.

Brutal nedstenging

«Dette er jo krig. Vi må våkne. Vi er nødt til å brette opp ermene og slåss», påsto lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg i Debatten på NRK 17. mars 2020 – fem dager etter at Norge stengte ned. Nyborg sammenlignet pandemien med 2. verdenskrig, og kritiserte regjeringen sterkt for ikke å innføre en langt tøffere nedstengning.

Det var mye vi ikke visste om hvor farlig pandemien virkelig var i mars 2020. Men det var åpenbart at Nyborg brukte frykt som et retorisk virkemiddel. Til NRK understreket hun at alle måtte ta situasjonen på dypeste alvor og sa at omkring 150.000 nordmenn kunne dø av viruset. Hun uttalte også at Norge ville trenge langt mer enn 1.200 intensivplasser.

Nakstad fortalte aldri at viruset var bortimot ufarlig for alle under 40 år

—  Espen Ottosen

I dag vet vi at hun bommet grovt. Regjeringens nedstengning var ikke for mild. Koronakommisjonen fastslo derimot at den var for brutal. Norge brukte aldri mer enn drøyt 100 intensivsenger til koronapasienter. Selv om smitten ble sluppet løs for noen måneder siden, har bare litt over 3.000 mennesker dødd av viruset. Langt de fleste var over 80 år. Selv med gammel variant, og ingen vaksiner, ville tallet vært langt unna 150.000. I Sverige, som aldri vurderte å innføre tiltakene Nyborg ropte etter, er antallet døde 19.000.

[ Hillsong Norge trekker seg ut av Hillsong Church ]

Traff godt?

Gunhild Alvik Nyborg ble raskt kritisert både for sin retorikk og sine påstander. Desto mer forunderlig er det at assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad ga stor støtte i boken Kode rød i fjor høst. «Det er liten tvil om at Nyborg og enkelte av hennes svenske og danske kolleger traff godt med sine prediksjoner i mars 2020,» skrev Nakstad.

Kanskje skyldes støtten fra Nakstad at også han så verdien av å skremme befolkningen. Selv om han fremsto noe mer nøktern enn Nyborg, delte han omtrent daglig en rekke bekymringer for pandemien. Men han fortalte aldri at viruset var bortimot ufarlig for alle under 40 år. Og han fremsto lite bekymret over at barn og unge likevel ble nektet ordinær skolegang og fotball utendørs.

Også mediene spredte frykt. I pandemiens første måneder var ethvert dødsfall en stor nyhet – også når det gjaldt svært gamle mennesker. Men vi var aldri i nærheten av italienske tilstander. Norge hadde underdødelighet i 2020. Da vi i februar og mars i år fikk særlig mange dødsfall av covid-19, hadde mediene tatt til vett og rapportert tallene i notisform.

Vi bør ikke glemme at tusenvis – jeg er ikke selv blant dem – ble rammet knallhardt av smittevernregler og tiltak

—  Espen Ottosen

Statlige overgrep

Jeg mener ikke at alle tiltak mot pandemien var unødvendige eller at vaksiner ikke virker. Men vi skjøt altså spurv med kanoner.

Vi bør ikke glemme at tusenvis – jeg er ikke selv blant dem – ble rammet knallhardt av smittevernregler og tiltak. Mange mistet jobben eller livsverket sitt. En betydelig andel ungdommer fikk psykiske problemer. Fedre gikk glipp av fødsler. Enkelte ble nektet en verdig avskjed med sine nærmeste. I nesten to år rammet tilfeldige, urimelige og uforutsigbare reiseregler tusenvis med nær familie i utlandet.

Likevel møtte regjeringens overgrep milde protester. Eksperter og statsråder som hardnakket forsvarte svært inngripende tiltak – og ofte nøyde seg med fraser som «vi er tross alt midt i en pandemi» eller «å lage rettferdige regler er vanskelig» – møtte medgjørlige journalister.

Pandemien viste at få orker å kjempe for demokratiske rettigheter når myndigheter og medier sprer redsel og oppfordrer til dugnad. Isteden aksepterer vi ganske passivt at medmennesker utsettes for statlige overgrep.

[ Farmen-presten: «Hvorfor mister jeg ikke troen når det er krig i Ukraina?» ]