Helt ok å være «norsk-ish»

Jeg ventet lenge før jeg fikk innvilget søknaden min om norsk statsborgerskap. I løpet av de siste to årene har mange med meg fått norsk pass. På søndag deltok mange av oss i statsborgerseremonien i Oslo Spektrum.

Det var mange praktiske dilemmaer som måtte løses før vi dro dit. Hva skal jeg ha på meg? Det må være en kjole som er pen nok til anledningen, men ikke altfor fargerik – slik at den passer inn i gråtonene i den norske moten. Sminken må i alle fall være diskret. Jentene fikk gå med fine kjoler og mannen min tok på seg dress. Jeg har nesten ikke sett ham å gå i dress siden bryllupet vårt for ti år siden.

Seremonien var fin og festlig. Troskapsløftet og nasjonalsangen sunget i kor var en fin avrunding av en, for så mange, spesiell dag. Vi dro hjem og spiste reker til middag.

Jeg er privilegert som aldri har følt meg diskriminert her i Norge

—  Slavica Saveska-Kenjeresh

Aldri blitt diskriminert

«Alle som bor i Norge må være seg bevisst sine rettigheter og plikter og ta ansvar for å delta i lokalsamfunnet og samfunnet som helhet», har hans majestet kong Harald sagt. Jeg har alltid følt meg veldig godt tatt imot. Både da jeg jobbet som frivillig, men også da jeg gikk ut i en betalt jobb. Jeg er også privilegert som aldri har følt meg diskriminert her i Norge.

Men det har vært mye å lære og mange ting å sette seg inn i. For det er ikke så enkelt som å lære seg å like brunost og gå på ski. Det siste har jeg for øvrig aldri gjort, selv om jeg har bodd i Norge i ti år nå. Men, jeg er med på dugnad i sameiet, støtter nabojentene ved å kjøpe kokosboller og lodd, drar på loppemarked for å kjøpe ting jeg ikke trenger og pruter aldri på prisen, flagger på terrassen på 17. mai og på bursdager, og jentene mine går med festdrakter. Jeg har til og med født ei lita jente på selveste 17. mai. Mer norsk enn dette blir jeg nok ikke.

Norsk makedoner for alltid

Jeg kan nok bli bedre i uttalen av æ og ø, jeg kan lære meg flere ord og uttrykk, lese meg opp i norsk historie, lære utenat et dikt av Ibsen, gå oftere på Munch museet... Jeg kan gjøre masse, men jeg blir uansett ikke mer norsk enn det jeg er i dag. Jeg har ikke norske foreldre, jeg har ikke norsk som morsmål, og jeg er heller ikke født i Norge.

Selv om det norske passet er fint plassert i en blå mappe og satt pent på den øverste hylla i skapet som ingen barn kan nå, er det også et annet pass ved siden av det som veier tungt – i hvert fall for meg. Jeg er og kommer alltid til å være en norsk makedoner. Og det er ingenting galt med det.

[ «Uklok maktbruk fra flertallet i NLM-styret» ]