Vi har fått den kroppslige skaden på hjernen

Det har skjedd en revolusjon i det medisinske smertefeltet. Nylig kom boken The Way Out ut. I den forteller psykoterapeut og forsker Alan Gordon om hvordan pasienter som lærer å tenke nytt om smertens årsak, og om den meningen de tillegger smerten sin, kan få nye liv. I en studie av pasienter med langvarige smerter (de hadde i snitt hatt smerter i elleve år) og hvor ingen behandling hadde hjulpet, ble pasientene tilfeldig plassert i enten en behandlingsgruppe, en placebogruppe eller i en gruppe med «standardbehandling» (fysioterapi etc.). Med Gordons teknikker opplevde 98 prosent en viss bedring og hele 66 prosent av pasientene ble kurert. Endringene ser ut til å være varige ett år etter behandlingen.

Studiene er møtt med kritikk, og vi skal ha en sunn skepsis til all forskning – særlig til de som viser så ekstreme resultater. Men forskningen er interessant, ikke bare fordi den gir håp til de mange som lever med kroniske smerter, men også fordi den synliggjør noen massive utfordringer som har hengt ved legevitenskapen de siste 150 årene. For hvem hadde trodd at meningen vi tillegger smerten, skulle ha noe å si for hvor vondt vi har det?

Håpet om en bedre smertebehandling kommer i grevens tid, for det herjer en smerteepidemi i hele den vestlige verden. I Norge rapporterer 30 prosent av alle voksne om langvarige smerter og i USA har ufattelige 50 millioner kronisk vondt. Bruken av smertestillende går bare oppover og føyer seg inn i en tilsynelatende uendelig rekke av ulike, til dels udokumenterte, behandlinger som tilbys de lidende – uten at det ser ut til å hjelpe dem noe særlig. Snarere er slagsidene av smerteepidemien blitt tydelige: I Norge er smerter fra muskel- og skjelettsystemet, og særlig fra langvarige ryggsmerter, den hyppigste årsaken til uføre. Og i USA er konsekvensene av en grotesk feilslått smertebehandlingspolitikk, ledet an av forskrivningsglade og godtroende leger i kombinasjon med en kynisk industri, at to millioner amerikanere nå har det vi kaller for legeskapt narkotikaavhengighet. De siste to tiårene har rundt en halv million amerikanere dødd av opiatoverdose. I Norge blir OxyContin, et sterkt vanedannende, syntetisk, morfinpreparatet, skrevet ut nesten ti ganger så ofte i dag som for 15 år siden.