Begrav meg gjerne som B-menneske

Kai-Roar Bjerkeengen fra begravelsesbyrået Personlig gravferd tok i forrige uke til orde for å arrangere gravferder på kveldstid og i helgen. Vi i Human-Etisk Forbund er veldig positive til dette.

Vi har lenge etterspurt egnede seremonirom særlig til gravferder. Selv på en god dag er det vanskelig å finne gode seremonirom mange steder rundt om i landet. De fleste kapellene som brukes til humanistiske gravferder, driftes av kommunale gravferdsforvaltninger eller kirkelige fellesråd. Disse er stort sett så godt som hermetisk lukket på kveldstid. Vi har også erfart at pårørende i våre seremonier blir fakturert summer i titusen-kroners klassen for leie av kulturbygg på dagtid, fordi dette førte til at bygget måtte stenges for besøkende. At begravelsesbyråene også ser mulighetene som ligger i seremonier på ettermiddagen og kvelden kan både øke kapasiteten i de byggene vi har, og åpne dørene til andre typer seremonirom.

Det svekker ikke det humanistiske budskapet at avdøde, dersom vedkommende trivdes best etter mørkets frembrudd, gravlegges etter dagsrevyen

Må ta ønskene på alvor

Diskusjonen som har fulgt Bjerkeengens utspill har handlet om mer enn bare seremonitidspunkt. Ønsket om personlig preg på seremonien er også blitt løftet. Vi som seremonileverandører må ta disse ønskene på alvor. Vi skal verne om det som gir gravferden dens forløsende effekt, og akseptere de endringene som gjør at de pårørende kjenner seg igjen i seremonien. Det er en lang tradisjon for at gravferder finner sted på dagtid i Norge, men er det dette som er kjernen i gravferden? Vil seremonien miste sin kraft hvis solen har gått ned?

Gravferden er et alvorspreget rituale. De som søker å sette sitt preg på den, gjør det vel vitende om denne tyngden. Det svekker i alle fall ikke det humanistiske budskapet i våre seremonier at avdøde, dersom vedkommende trivdes best etter mørkets frembrudd, gravlegges etter dagsrevyen.

Rikere gravferdskultur

Å finne tid til gravferder på kveldstid, hvis det er et ønske om det, synes ikke å være en seremoniell utfordring. Prest Sunniva Gylver påpekte tidligere i uken at kirkens utfordring er å få på plass folk utenfor kontortiden i kirken og krematoriene. Kommer de over dette hindret tror jeg gravferdskulturen vår kun kan bli rikere av det.

[ Åste Dokka: «Tar vi oss ikke tid til døden, har vi ikke lenger respekt for det livet som er over» ]