Krigen i Ukraina og den voldsomme økningen i prisene på energi, gjødsel og matvarer har vist at det kan bli matmangel. Prisene på verdensmarkedet vil øke, og dette kan få katastrofale følger for mange fattige land. Også vi som kan betale for dyrere mat vil merke konsekvensene, ved at nød i Afrika vil føre til at flere prøver å komme seg til Europa og Norge. Det blir stadig viktigere at Afrika kan skaffe mat til sin egen befolkning.
Det er særlig produksjonen av korn og matolje som rammes av krigen i Ukraina og de høye prisene på energi og gjødsel. Også i fattige land er korn og matolje viktig – særlig i byene spiser folk stadig mer brød. Matolje og planteprotein får vi gjerne fra de samme vekstene, for eksempel soya. Men disse vekstene dyrkes ikke av småbønder, for å dyrke korn trengs maskiner. Den lokale kornproduksjonen i Afrika sør for Sahara dekker på ingen måte etterspørselen, og de fleste land må importere det meste av forbruket.
Det er godt mulig å dyrke hvete til brød i Afrika, men mange land bruker nå knappe valutareserver til import. Selv når situasjonen før eller siden vil stabilisere seg, er det viktig at også Afrika har en egen produksjon av korn, matolje og planteprotein.
[ Norske bistandsorganisasjoner måtte betale tilbake 16 millionar etter svindel ]
Jordbruket må effektiviseres
Rapporter fra FN viser at veksten i verdens befolkning vil avta, og det samlede antall mennesker vil stabilisere seg en gang fram mot neste århundreskifte. Men Afrika sør for Sahara skiller seg ut. Alle analyser og framskrivinger viser at der vil befolkningen bare øke i overskuelig framtid. Allerede i 2050 vil befolkningen ha økt fra nåværende én milliard til to milliarder, altså en dobling på under 30 år. Og en stadig større andel av denne veksten vil komme i byer. Stadig flere vil bo i store byer uten tilgang til jord for å dyrke egen mat.
For å dekke den enorme etterspørselen etter mat som kommer, må jordbruket effektiviseres. Også i Afrika er det press på arealer med urørt natur som kan sikre fremtidig artsfold. Det er ikke nok med småskalaproduksjon til eget bruk. Frukt, grønnsaker, rotfrukter og en del belgvekster kan med fordel dyrkes på små gårder. Men det meste av maten til de store byene må kunne fraktes og lagres i stort omfang.
Da er det tørre frø som gjelder. Korn og olje-/proteinvekster som hvete og soya, er konsentrerte matvarer som tåler transport og lagring. Og de kan dyrkes i Afrika. Men det krever at jordbruket tar i bruk moderne produksjonsmetoder. Det er usannsynlig at Afrika skal få dette til på andre måter enn det som har gitt resultater i resten av verden. Det er enkle og helt grunnleggende virkemidler som må til; riktige vekster, gode sorter, gjødsel og beskyttelse mot skadegjørere. Og så må det mekanisering til. Korn kan ikke dyrkes i stort omfang uten maskiner som traktorer og skurtreskere.
Også større bønder trenger bistand
Større bønder og selskaper som dyrker slike vekster kommersielt bør kunne greie seg selv når det gjelder ordinær drift, men foreløpig er kornproduksjon i Afrika sør for Sahara lite kjent og lite utbredt. For å komme i gang, kreves støttetiltak. De må få hjelp til å teste ut nye vekster, nye metoder og ordninger for salg. Bøndene må få tilgang til klimatilpassede sorter, gjødsel og plantevernmidler. Mulighet for lån vil hjelpe dem med å skaffe maskiner. Kompetanse må også bygges opp lokalt.
Norsk bistand kan bidra til at økt produksjonen av korn og olje-/proteinvekster blir bærekraftig. Uten stram styring og klare rammer, er det fare for at store kommersielle selskaper vil dominere denne produksjonen. Vi ser allerede at internasjonale selskaper kjøper eller leier jord i Afrika. Tidsperspektivet for dem er ikke nødvendigvis så langt, og gevinsten føres ofte ut av landet.
For å dekke den enorme etterspørselen etter mat som kommer, må jordbruket effektiviseres
— Jan Gullik Sørbø
Naturmiljøet i Afrika er sårbart, og spesielt jorderosjon kan raskt ødelegge framtidig produksjonskapasitet hvis det ikke tas tilstrekkelig hensyn. Klimaendringene forsterker disse utfordringene, lengre perioder med tørke veksler med sterke regnskyll og flom i større grad enn før. For å hindre miljøskader, kreves både kompetanse og vilje til å prioritere langsiktighet.
Vi kan ikke forvente at en ansvarlig og bærekraftig produksjon av korn og olje-/proteinvekster på større enheter vil komme av seg selv. Noen må gå foran og vise at slik produksjon kan gjennomføres i en afrikansk kontekst. Mulbadaw Farm i Tanzania, som jeg er jordbruksfaglig rådgiver for, er et eksempel som viser at det er mulig å produsere korn og olje-/proteinvekster i stor skala også i Afrika, både økonomisk og over tid.
Målgruppen bør utvides
Når 60–80 prosent av befolkningen er sysselsatt i landbruket, er det viktig og riktig at småbønder prioriteres i landbruksbistanden. Men småbønder kan ikke alene dekke matbehovet til den enorme befolkningsøkningen som kommer i Afrika, særlig ikke når en stadig større del av befolkningen vil leve i store byer uten tilgang til jord.
Noen må gå foran og vise at slik produksjon kan gjennomføres i en afrikansk kontekst
— Jan Gullik Sørbø
Norsk landbruksbistand bør utvide målgruppen til også å gjelde større bønder som kan utvikle et moderne og mekanisert jordbruk. For å skape endringer som monner, må det hjelp til. Og her kan norske fagmiljøer og norske bedrifter bidra. Norske universiteter har allerede lang tradisjon for samarbeid med universitetsmiljøer Afrika, og norske bedrifter er etablert med underavdelinger og samarbeidspartnere. Men det trengs penger som hverken fagmiljøene disponerer eller private bedrifter kan sette inn. Støtte til utvikling av et moderne og mekanisert jordbruk i Afrika vil bidra til å nå overordnede mål i bistandspolitikken.
[ Svært få norske bønder klarer seg med inntekt kun fra gården – heller ikke Torill ]