Påskebudskap av sjelden kost

«Kirken kritiserer Storbritannia for å sende asylsøkere til Rwanda». Overskriften i Vårt Land 3. mai var stor. Bildet av erkebiskop Justin Welby er lite. I britiske aviser 1. påskedag var derimot både overskriftene og Welby-bildene store. Hans påskebudskap var uvanlig konkret og direkte.

Jeg har hørt og lest prekenen. Den er sjelden kost! Politisk konkret og utfordrende. Teologisk ikke uproblematisk i sin spesielle bruk av en uavklart oppstandelsesetikk. Men du verden for et trykk! Den andre erkebiskopen i England, Stephen Cottrell i York, nevnte også Rwanda-planen, men i en noe mer teologisk neddempet form.

Uanstendig Rwanda-plan

Erkebiskopenes påskebudskap er klart: Den britiske regjeringens Rwanda-plan er uanstendig og ikke i overensstemmelse med britiske (og bibelske) verdier. Regjeringens plan er å få slutt på bakmennenes virksomhet der de tjener grovt på å bringe «illegale» asylsøkere over den engelske kanal. Ifølge planen skal alle asylsøkere som tas i slik overfart, bli sendt direkte til Rwanda for å få sin asylsak prøvet der.

Ingen skal kunne si at kirken ikke sa ifra at dette er et umoralsk prosjekt

—  Tor B. Jørgensen

Forholdene i Rwanda og landets kapasitet til å ta imot asylsøkere, beskrives i forskjønnende ordelag blant annet av innenriksminister Piti Patel. Hun har rett i at utviklingen i Rwanda på flere områder har vært positive, men både menneskerettigheter og fattigdom er fortsatt store utfordringer. Et VL-oppslag fra desember i fjor forteller en ubehagelig historie om at mange kongolesiske flyktninger har sittet i leirer i over 20 år. Norge lovte å ta imot 150 av disse!

Og nå skal de få tusenvis av nye asylsøkere? Hva med dem som ikke vil bli godkjent? Hvem skal ta ansvar for dem? Og hva med dem som blir godkjent? Skal de sendes tilbake til England? Britiske myndigheter har ikke gitt noen klare svar på disse spørsmålene. De har bare angitt summen på prosjektet som nå skal stilles til disposisjon for Kagames regime i Rwanda. Planen virker lite gjennomtenkt. Den moralske kritikken fra kirkens side går nettopp på ansvarsfraskrivelsen og undermineringen av asylinstituttet. Ingen asylsøker er «illegitim». Alle har rett på en prøving av sin søknad, sier begge erkebiskopene.

Er norske kirkeledere like modige?

Jeg kjente jeg ble rørt da jeg kom ut fra påskegudstjenesten i den lutherske kirken i Liverpool og så avisenes forsider med Welbys budskap. Fordømmelsene lot ikke vente på seg: «Kirken skal ikke blande seg inn i politikk». «Dette har erkebiskopen ikke greie på». «Hva er Welbys alternativ for å få slutt på asyltrafikken over kanalen?».

Det er grunn til å anta at erkebiskop Welby og kollegaen i York hadde drøftet flyktningkrisen i et anglikansk, globalt kirketoppmøte for et lite utvalg av «primater» (ledende erkebiskoper) før påske. De vet hvorfor folk rømmer. Welby har selv vært en aktiv fredsagent i sin tidligere kirkelige karriere som medarbeider i det Coventry-baserte fellesskapet av Naglekorset (et kors som første gang ble satt sammen av nagler fra den utbombede katedralen i Coventry i 1940), en organisasjon som fortsatt arbeider for fred og forsoning.

Hvordan det går med den britiske planen, er fortsatt noe usikkert. Uansett utfall skal ingen kunne si at kirken ikke sa ifra at dette er et umoralsk prosjekt. På selveste påskemorgen. Fra høyeste hold! Dersom planer om å sende asylsøkere «til tredjeland» skulle vinne fram i norsk asyldebatt, håper jeg norske kirkeledere kan være like modige og like klare som erkebiskopene i Den engelske kirke.

[ Norske bistandsorganisasjoner måtte betale tilbake 16 millionar etter svindel ]