Det skulle ha regnet fra himmelen i Somalia i dag, men det gjør det ikke. I stedet ligger jorda tørr og varm. Ingenting kan gro. Hvis vi hadde satt oss i bilen og kjørt fra et sted i Sør-Somalia som heter Kismayo opp til Luglow, hadde vi sett døde kveg og esler ligge langs veien. Sultet og tørstet i hjel. Men vi hadde også sett gående og kjørende barnefamilier langs veien. De har lagt ut på flukt på jakt etter mat etter at tre hele regntider har uteblitt i månedene som ligger bak oss. Avlingene som familiene er avhengige av, lar seg ikke dyrke opp. Det er ikke mat å oppdrive.
350.000 barn står i fare for å dø av sult innen sommeren i Somalia. Men tørken stopper ikke ved landets grenser. Både øst og vest langs ekvatorlinja på det afrikanske kontinentet, begynner land å oppleve sultkatastrofer denne våren. Fra Kenya og Etiopia i øst til Mauritania og Burkina Faso i vest gjør tørken det vanskelig å overleve av jorda for millioner av mennesker.
Akutt matmangel
I Somalia er nærmere en tredjedel av befolkningen i såkalt akutt matmangel. 90 prosent av det fattige og konfliktherjede landet er rammet. 1,4 millioner barn i Somalia vil om få måneder være akutt underernærte, anslår FN. I Redd Barna ser vi stadig flere barn som lider av underernæring.
Krigen i Ukraina har ført matvarepriser til himmels. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk er matprisene i verden de høyeste noensinne, og de globale forsyningskjedene er hemmet. Når prisene på matolje og korn mangedobles, kan de rike landene fortsatt kjøpe på verdens matvarebørser, men ikke de fattigste.
Somalia er avhengige av matimport til befolkningen. Mer enn 90 prosent av alt hvetemel som landet importerer, kommer fra Russland og Ukraina.
Klimaendringene står bak
I ukene vi er inne i, er en fjerde og sårt trengt regntid spådd å ikke komme. Meteorologer knytter den pågående tørken til menneskeskapte klimaendringer. Mønsteret de siste tiårene er det samme: Oppvarming av havet gjør at varme strømmer skaper syklon i Indiahavet. Dette suger ut fuktighet av luften i regionen, og følges av en lang tørke øst i Afrika.
Klimaendringene med utslipp som de rikeste landene i verden står bak, betales nå med tørke og sult av de fattigste på kloden.
Forrige sult i Somalia var i 2011 etter tørke. Da døde 130 tusen somaliske barn av sult
— Nora Ingdal
Det har skjedd før
Høres sult i Somalia kjent ut? Det har skjedd før.
Forrige sult i Somalia var i 2011 etter tørke. Da døde 130.000 somaliske barn av sult, til sammen 260.000 somaliere.
Også i 2017 uteble regnet, men den gangen klarte hjelpearbeidet å avverge sulten. Pengene kom raskt nok inn, og vann og mat kom fram i tide. Nå er krisen verre enn i 2011, men ingen penger kommer fra verdenssamfunnet. Skarve 4 prosent av pengene som trengs, er samlet inn.
Nå er 1,5 millioner barn feilernærte i Somalia. Det er tre ganger så mange som i 2011, og nå trenger nær halvparten av Somalias befolkning humanitær hjelp, dobbelt så mange som for et tiår siden.
[ SV: – Skandaløst å kutte i bistand nå ]
Kan koste flere hundre tusen liv
Erfaringen fra tørken i 2017 viste at det er mulig å forhindre en sultkatastrofe. Den gang slo ikke bare FN og hjelpeorganisasjonene alarm tidsnok, men også europeiske tungvektere som EUs nødhjelpsorganisasjon og det britiske utviklingsdepartementet gikk tungt inn og bidro til å skaffe den nødvendige finansielle hjelpen. Denne senvinteren har den politiske oppmerksomheten vært rettet mot sikkerhetssituasjonen på eget kontinent. Kriser på Afrikas horn har havnet i skyggen. Det kan koste oss flere hundre tusen menneskeliv hvis ikke pengene legges på bordet nå.
En prislapp er satt for å hindre katastrofen: 4,2 milliarder trengs det neste halvåret, ifølge FN. Vi ber giverland som Norge om å komme på banen og gi bevilgninger til humanitær nødhjelp. De neste månedene framover er kritiske. Klimaendringene laget av forbruket til de rikeste landene i verden, betales med andre ord med tørke og sult av de fattigste.
Det er et skrikende behov for klimafinansiering, og de rike landene plikter bidra
— Nora Ingdal
Ikke forberedt på krisene
I det akutte nødhjelpsarbeidet i Somalia snakker vi om vann, mat, penger, helsehjelp og utdanning for barn som er på flukt. På lengre sikt er katastrofeforebygging og klimatilpassing avgjørende. Det er et skrikende behov for klimafinansiering, og de rike landene plikter å bidra. Minst 500 milliarder trengs årlig til klimatilpasning i lav- og mellominntektsland.
Jordbruket må tilpasses i størst mulig grad. Regionen og befolkningen trenger støtte i arbeidet med å tilpasse seg ekstreme tørkeperioder. Tørke alene skaper ikke sult. Klimaendringene, konflikt og dårlig politisk styring gjør at landene ikke er forberedt på å håndtere krisene, og verdenssamfunnet ser denne gangen ut til å komme altfor sent på banen.
Vi skulle ønske vi kunne si at tørke i noen av de fattigste delene av Afrika, ville være historie i framtiden. Men dessverre ser vi drastiske konsekvenser av klimakrisen allerede nå. Hvor ille det blir i framtiden, avhenger av hvor raskt vi klarer å kutte utslipp. Ifølge Redd Barnas klimarapport vil dagens ettåringer oppleve nesten tre ganger mer tørke og avlingssvikt i sine leveår sammenlignet med sine besteforeldre på 60 år, dersom verden ikke kutter mer drastisk i utslipp og når 1,5-gradersmålet. På Afrikas horn er estimatet enda høyere, med hele 4,6 ganger mer tørke.
Hvis vi mobiliserer, kan sulten stagges. Da må pengene komme nå
— Nora Ingdal
Norge må ta sin skjerv
Krigen i Ukraina setter bistandsbudsjettene under hardt press. Milliarder flyttes fra bistand og katastrofehjelp til innsats i europeiske land som mottar ukrainere på flukt. Støre-regjeringen vurderer å dekke flyktningregningen i Norge med bistandsmilliarder. Det bør han ikke, for det vil komme på verst tenkelige tidspunkt! Det er nettopp i kriser som vi nå ser i Somalia, at pengene trengs.
Norge som humanitær stornasjon må ta sin skjerv for å forhindre en sultkatastrofe i Somalia og landene rundet. Når sommeren kommer, kan det være for sent. Men hvis vi mobiliserer, kan sulten stagges. Da må pengene komme nå.