Norsk fattigdom i krigstider
FATTIGDOM: Ukrainske flyktninger får tak over hodet og mye gratis, mens andre fattige i Norge må jobbe knallhardt for at endene skal møtes. Det burde være like stor frivillighet og hjelpende hender for alle.
NORSK FATTIGDOM: Med stigende matpriser, økning i priser for drivstoff og energi, blir det enda vanskeligere for fattige å klare seg, skriver Emilie L. Christensen.
NTB / Privat
Stavanger Aftenblad publiserte nylig en sak om ukrainerne som får oppholde seg på Gjesdal gjestgiveri på Ålgård. Gjestgiveriet har stått tomt siden 6. mars. Tidligere var det et hotell, men er kjøpt av Jæren Opplæringssenter, med tanke om å gjøre det om til en friskole. Styreleder i Jæren Opplæringssenter, Bjørn Lende, har med hjelp av Grete Storm-Johansen og mange frivillige, åpnet dørene til gjestgiveriet.
I dag huser gjestgiveriet mellom 60–70 ukrainske flyktninger, der hver familieenhet har egne rom. Det er en felles spisesal med tilgang på massevis av mat. Resepsjonen blir brukt som et lekeområde for barna. Mange frivillige, både privatpersoner og bedrifter, hjelper alt de kan for at flyktningene skal få god hjelp og finne seg til rette i Rogaland. Dette inkluderer at de prøver å finne boliger i nærområdet som flyktningene kan leie. De hjelper til med å avtale visninger, frakte til og fra og manøvrere i skjemaveldet som oppstår i saker som dette. Arbeidet hadde rett og slett ikke gått rundt uten frivilligheten.
Fattige nordmenn
