Han gir håp om bedre tider

Det som overrasker meg mest for tiden, er hvor fort stemningen kan snu.

Sammen med et par venner var jeg inne i byen nå på søndag. Der så vi en gjeng oppe fra Galilea som lagde litt av et oppstyr. De fleste har jo hørt om Jesus fra Nasaret, men da fikk vi se ham, med egne øyne.

Han så glad og energisk ut. Han satt på et esel, av alle ting! Stakkars dyr. Folk som sto der rev ned greiner fra trærne, viftet med dem og la dem langs veien. Så la de også kappene sine ned der han kom. De ropte av full hals og stemningen var god.

Sto sammen under palmene

Vi skulle egentlig ut og gjøre et ærend for eieren vår. Vi skulle levere brød til hans fetter som var syk. Vi visste at hvis vi kom for sent hjem, ville det bety straff. Var han i godt humør, ble det kanskje bare litt kjefting. Var han sur, kunne vi risikere å bli slått, eller han tok med en av oss inn på rommet sitt. Det var noe vi alle ønsket å slippe.

Men vi ville bare ha med oss det som skjedde i gatene! Et lite lyspunkt på en søndag, en mulighet til å være sammen, et lite friminutt hvor vi kunne bli en del av mengdens rop og se selv denne mannen vi hadde hørt om.

Det er ellers sjelden at vi får være med på noen slags feiringer, vanligvis må vi holde oss i bakgrunnen, enten vi blir bedt om å lage mat, servere mennene som ligger til bords, eller danse og underholde. Men på søndag – da sto vi sammen under palmene og ropte at Jesus var frelseren vi hadde ventet på. Etterpå skyndte vi oss videre, og fikk bare litt kjeft da vi kom hjem.

Men altså, stemningen snur fort.

Alt har endret seg

I går var jeg ute i bakgården her, sånn litt på kvelden. Vi var flere slaver fra vårt hus og noen fra naboens. Vi sto og pratet og varmet oss ved bålet. Det var en veldig spesiell stemning i byen. Denne Jesus, som alle hadde vært så begeistret for på søndag, hadde fått skikkelig problemer. Nå var det slutt på jubelen. Jeg hørte at han først hadde blitt kysset, men så tatt til fange, bundet og pisket?

Hvordan kunne han dale så fort, fra å være så populær og så plutselig bli behandlet som en av oss?

—  Dina, slavinne i Jerusalem

Plutselig så jeg en av vennene hans, som tydeligvis frøs og sto nær bålet. Jeg stirret lenge på ham og kjente ham tydelig igjen. Det sa jeg til ham. Men han nektet for det. Utrolig rart! Jeg hadde jo sett dem sammen! Og jeg kjente igjen dialekten. Men nå så han skikkelig redd ut. Som om han prøvde å gjemme seg. Et par av vennene mine sa også at de kjente ham igjen, men han sa bare nei hele tiden.

Altså: bare på noen dager endret alt seg. Først feiret alle at Jesus kom til byen, men så snudde alle seg mot ham. Til og med vennene hans vil ikke vite av ham. Hvordan kunne han dale så fort, fra å være så populær og så plutselig bli behandlet som en av oss?

Jeg har hørt at han nå er i forhør, og ryktene sier at de kommer til å korsfeste ham. Vanligvis er det jo vi slaver som får slik behandling – piskeslag og grusom død. Men da mener de vel at det han har gjort er såpass alvorlig at de vil sette et eksempel?

Han sier at alle har verdi

Jeg skjønner egentlig ikke helt hva galt han har gjort. Det jeg har hørt, er at han har mange venner og at han er opptatt av rettferdighet og fred. Noen sier at hvis man er på tur med ham, eller i bryllup, så ordner han mat og drikke til alle, også til slavene på bakrommet. Han kan også gjøre syke folk friske.

Så skal han ha sagt at de fattige er salige, hva nå det skal bety. Dessuten har han venner som både er menn og kvinner, folk som ikke er fra landet vårt, og folk som er utstøtt. Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg kjenner en som kjenner en som har hørt det av en venn, at han holder lange taler og sier at alle mennesker er like mye verdt. At alle skal få bestemme over seg selv og sine egne kropper. Det høres veldig rart ut! Jeg mener, hvordan skal et samfunn fungere uten oss slaver, som gjør all jobben?

Hadde vi fått velge, hadde vi nok levd ganske andre liv. Og hvis kvinnene fikk bestemme over seg selv, da ville verden sett annerledes ut, tro mine ord! Jeg skulle gjerne tatt en prat med denne Jesus, og hørt hva han tenker. Men nå er det nok for sent, hvis det stemmer det de sier, at han snart kommer til å bli drept.

Barnet som ble tatt fra meg

Jeg undrer meg mest over hvor fort stemningen kan snu. Dernest lurer jeg på hvorfor vennene hans ikke er mer lojale enn at de vender han ryggen når han plages. De er der når han bejubles, men gjemmer seg når han tas til fange. Hva slags venner er det? Men jeg skjønner det jo godt også. Jeg kjenner meg igjen. Det er ikke alltid så lett å støtte vennene sine og dem man er glad i.

Hvis det stemmer det de sier om ham, gir det håp om bedre tider

—  Dina, slavinne i Jerusalem

For noen år siden, rett etter at jeg hadde født sønnen min, bestemte eieren min seg for å gi ham bort til en av slektningene sine. Han og kona kunne ikke få barn. Siden har jeg ikke sett gutten, for de bor i et annet land. Hva gjorde jeg for å beholde barnet mitt? Hvorfor protesterte jeg ikke mer, hvorfor rømte jeg ikke med ham, hvorfor fant jeg ikke en løsning?

Jeg så bare ned da de tok ham fra meg. Jeg gråt uten lyd da jeg la meg om kvelden. Jeg fant noen tøystykker som jeg bandt rundt kroppen min, så den skulle slutte å oppføre seg som en mor. Siden har jeg forsøkt å høre med alle som har vært på reise til det landet, men ingen har sett eller hørt noe til ham. Hvis Jesus var opptatt av rettferdighet, så kunne han jo begynt med alle oss som føder barn for våre eiere, men som ikke har noe å si hvis de tar barna fra oss.

Snudde kappene etter vinden

Jeg tenker på den glade Jesus som red inn i Jerusalem her på søndag, og på ham som ble pisket og spyttet på bare noen dager etter. Han har virkelig fått oppleve at livet kan snu fort og brutalt. Han gikk fra å være en fri og energisk mann, til å bli fanget og mishandlet.

Det var fint å få være med i jubelkoret da han kom til byen. Jeg lurer på om jeg skal ta med meg noen venner og finne på et ærend, så vi kan få vite hvor han skal korsfestes. Noen sier at det er flere banditter som står for tur. Vi våger nok ikke å gå helt bort til korset. Da vil det jo se ut som vi er hans slaver, så da korsfester de kanskje oss også.

Folk la kappene sine utover veien da han red inn i byen. Så snudde de kappene etter vinden, da han kom i trøbbel. Jeg vil ikke være en medgangssupporter. Men hvis det stemmer det de sier om ham, gir det håp om bedre tider.