Verdidebatt

Gratulerer til romfolket!

FLAGGDAG: En egen nasjon har romfolket aldri hatt. Men de har et samlende flagg som viser en grønn jord, en blå himmel, og et hjul som alltid er i bevegelse for et folk på vandring.

I dag, den 8. april, sier vi gratulerer med den internasjonale romdagen til tilreisende romfolk som er i Norge. Det offisielle navnet på folkegruppen er rom, og i årevis har representanter besøkt vår landsdel i håp om å tjene noen kroner. De fleste på Sørlandet kommer fra Gorj fylke i Romania, og når de ikke finner enkle arbeidsoppgaver selger de gjerne sokker og blader på våre gater. Enkelte tigger.

Folkegruppen består av mellom 8 og 10 millioner mennesker. Rom er et folk uten felles nedskrevet historie, uten felles land, uten enhetlig felles religion eller hellige skrifter, men de har sitt eget flagg. Det fikk de etter at den første verdenskongressen for rom som ble stiftet i London i 1971.

Et omreisende folk

I Romania var rom slaver helt frem til 1860-årene. Plakater fra den tiden forteller om salg av rom-slaver, eller sigøynere, som da var betegnelsen.

Sigøynerne har mange navn, men de har aldri vært et kjært barn i Europa. Et særpreg er at de har vært omreisende. I Norge har omreisende blitt kalt for fant, splint, roma, sinti, og flere mer eller mindre lokale varianter. Felles er at de har sine røtter i en utvandring fra India for omtrent ett tusen år siden. Vi vet ikke årsaken til utvandringen, men på folkegruppens vandring mot Balkanhalvøya har de bevart flere utrykk i språket romani, som mange av gruppene behersker.

Lidelseshistorien til rom startet ikke i andre verdenskrig. Det har vært en vedvarende historie

De fleste forskere mener at sigøynerne, altså rom, etter språket å dømme, må har reist gjennom Armenia på sin ferd mot Europa. I språket romani finnes det ti ord av arabisk opprinnelse, og mange persiske ord ifølge forsker Isabel Fonseca ved Columbia University. Genetiske undersøkelser har funnet at ulike grupper rom har en felles genetisk historie. Det betyr at både språkforskning og genforskning har vist at ulike omreisende grupperinger har hatt en felles opprinnelse i utvandringen fra India.

En lang lidelseshistorie

Alle har behov for å knytte seg til et større vi. For rom, som ikke har et eget land, er klan og familietilknytning viktigere enn noe annet.

Gjennom historien har rom vært i en svært utsatt posisjon. Dels med direkte forfølgelse, slaveri og henrettelser, dels med mislykkede forsøk på assimilering. Holocaust tok livet av cirka seks millioner jøder, 250.000 funksjonshemmede og homofile, og mange hundre tusen sigøynere, forteller oppslagsverk. Tallene er trolig større.

Men vi vet at lidelseshistorien til sigøynerne, til rom, ikke startet i andre verdenskrig. Det har vært en vedvarende historie. Romfolket hadde allerede fra 1890 blitt forfulgt i Tyskland, og i 1909 ble det overfor sentrale tyske myndigheter foreslått at alle rom skulle ha en visuell identifikasjon, så man enkelt kunne identifisere personen. I 1922 ble det innført en regel om at alle rom måtte avgi fingeravtrykk og bli fotografert, og Norge har hatt sin historie som det ikke er noe å være stolt over.

Et samlende flagg

De bofaste gruppene av rom har nok opplevd sine steder som deres hjemsted, men opplevelsen av hjemland knyttet til en nasjonal begeistring og stolthet, har denne folkegruppen ikke opplevd.

Men flagget er samlende. Flagget viser den grønne jord, den blå himmel, og hjulet som alltid er i bevegelse for et folk på vandring.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt