Gud kan ikke være slik jeg lærte på bedehuset
ESSAY: Fremdeles kan jeg få tårer i øynene når jeg synger de gamle bedehussangene om himmelen. Men tror jeg fortsatt på Gud? Jeg tror i alle fall ikke han er slik jeg lærte på bedehuset.
ENDRET: Jeg har alltid kjent litt på den følelsen – at jeg ville vise dem at jeg er den samme, selv om jeg er homofil. Likevel er det et faktum at jeg gradvis har endret meg, skriver Arnfinn Nordbø i dette essayet.(Foto: Illustrasjon: Sarah Gundhus Bøe)
Ofte får jeg spørsmålet om jeg fortsatt er kristen. Om jeg fortsatt tror. For mange er det et enkelt spørsmål å svare på. For meg er det komplisert.
Det er noen år siden jeg i 2009 gav ut boken Betre død enn homofil? Å vere kristen og homo. Boken handler om hvordan det var å vokse opp som skjult homofil i det konservative bedehusmiljøet i Rogaland, hvor ingen visste at jeg strevde, trygla og bad til Gud i ti år om å fri meg fra disse følelsene. Uten at det hjalp.
Først da jeg ble 22 år, aksepterte jeg gradvis meg selv som den jeg er. Da nyheten ble kjent, ble mange i bedehusmiljøet både bekymret, triste og sinte. Jeg fikk mange negative reaksjoner og utallige brev, meldinger og telefoner av ulike slag, som jeg også skriver om i boken.
Bestill abonnement her
KJØP
