Verdidebatt

Grunn til bekymring for ukrainske barn i Norge

BARN PÅ FLUKT: Barn fra Ukraina som flykter til Norge behøver god, organisert støtte. Men hvem som skal sikre at de får den helhetlige oppfølgingen de trenger, er altfor uklart.

Barna som kommer på flukt til Norge fra Ukraina har vært gjennom en ekstremt dramatisk omveltning i livet. Mange har måttet flykte raskt. Noen har etterlatt fedre, besteforeldre, familie og venner. I tillegg kan flere ha vært vitne til kamphandlinger, bombing og død.

Birgitte Lange, CEO Save the Children Norway. 

Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.
leder for Norgesprogrammet Monica Sydgård i Redd Barna

Ankomsten av mennesker som har flyktet fra Ukraina skjer nå på en annen måte enn det vårt mottakssystem for asylsøkere er rigget for. Barna og familiene kommer både til asylmottak slik vi er vant til, men de bor også hos privatpersoner spredt rundt om i landet. Og fordi mange kan reise visumfritt til Norge, søker ikke alle asyl umiddelbart.

Dette stiller høyere krav til en helhetlig og koordinert innsats fra myndighetene, slik at de har oversikt over hvilke barn som kommer og hvilke behov de har. Det handler om å sikre god registrering, psykososial oppfølging, informasjon, beskyttelse mot utnytting i menneskehandel, helsehjelp, skoletilbud og integrering i lokalsamfunnet. Men per i dag er det uklart hvem som har det overordnende ansvaret for å sikre en helhetlig oppfølging av barna i en veldig sårbar situasjon.

Barna og familiene kommer både til asylmottak slik vi er vant til, men de bor også hos privatpersoner spredt rundt om i landet

—  Lange og Sydgård

Grunn til bekymring for barna

I VG 20. mars etterlyser statsforvalter i Oslo og Viken, Valgerd Svarstad Haugland, bedre kommunikasjon mellom sentrale myndigheter og kommunene. Hun opplever stor frustrasjon i kommunene knyttet til håndteringen av flyktningsituasjonen. Haugland beskriver en situasjon der ulike myndighetsaktører jobber i silo, og ikke makter å koordinere seg imellom. Representanter fra flere kommuner sier i samme sak at de savner bedre samhandling mellom de ulike aktørene rundt bosetting av flyktninger.

Signalene fra kommunene gir grunn til bekymring for barnas trygghet og ivaretakelsen av deres rettigheter. Dersom mottaks- og støttearbeidet ikke organiseres og overvåkes godt nok, er det fare for at noen barn vil falle igjennom systemet uten at rettighetene deres blir skikkelig ivaretatt i tiden framover.

Vi ble heller ikke særlig betrygget av svaret justisminister Emilie Enger Mehl ga Stortinget på spørsmål om hvordan barna ivaretas: «oppfølgingen av asylsøkere og flyktninger håndteres i størst mulig grad av de myndighetene som har ansvaret for det konkrete området. Dette gjelder også oppfølgingen av barn som er fordrevet fra Ukraina til Norge som følge av krigen i Ukraina (..)»

Det er en selvfølge at de ulike sektorene som vanligvis ivaretar barnas behov og rettigheter, får hovedansvaret for sine fagområder også i en krisesituasjon. Men krisehåndtering krever også ekstra ledelse og koordinering utover det hver sektor kan bidra med. Hvem ivaretar helheten? Hvem passer på at ingen barn faller mellom stolene?

Kompetanse i alle ledd

I tiden framover er det helt avgjørende at mottaks- og støttearbeidet rigges på en måte som sikrer at barna blir møtt av personer med sterk barnefaglig kompetanse, uansett hvor i landet de havner. Det må sørges for at barn og familier får et helhetlig tilbud om helsehjelp, skole, barnehage og fritidsaktiviteter, slik at de raskt kan normalisere hverdagen sin. Da trengs det også et tilstrekkelig antall kvalifiserte voksne, som kan støtte barna på asylmottak og oppsøke familiene i kommunene og fange opp sårbarhet hos barn og foreldre som må følges opp. Det kan for eksempel være barn og familier som trenger hjelp til å bearbeide traumer, som er ofre for vold, seksuelt misbruk og menneskehandel.

Signalene fra kommunene gir grunn til bekymring for barnas trygghet og ivaretakelsen av deres rettigheter

—  Lange og Sydgård

Flere barn kan ha kommet vekk fra, eller mistet familiemedlemmer i krigens kaos. Det er derfor viktig at kommunene og mottakssystemet organiseres slik at de kan drive søk og eventuell gjenforening av barn og familier der det er til barnets beste. Da kan også enslige mindreårige flyktninger lettere fanges opp og gis den oppfølgingen de har behov for.

I tillegg bør mottaksarbeidet organiseres slik at barn og familier må flytte minst mulig. Mange flyttinger var et av hovedproblemene vi så etter økte ankomster til Norge i 2015. Fortvilte barn og unge fortalte Redd Barna om å måtte flytte fra mottak til mottak, å bli skilt fra vennene sine og å få avbrutt skolegangen. Det kan ha en svært negativ innvirkning på barn som har vært utsatt for store påkjenninger tidligere.

Koordinert oppfølging

Regjeringen kan og bør høste av erfaringer fra pandemien. Da så vi hvordan myndighetene satte ned en egen koordineringsgruppe med mandat til å foreslå tiltak som kunne sikre barnas rettigheter på tvers av direktorater, kommuner, statsforvaltere og andre aktører. I tillegg gav koordineringsgruppa regjeringen et kunnskapsgrunnlag om barna og deres behov, med målrettede tiltak.

I tiden framover mener Redd Barna det er avgjørende at regjeringen tar liknende grep raskt for å sikre at alle barna som har flyktet til Norge får den helhetlige oppfølgingen de trenger og har rett på i alle ledd.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt