Slik kan skolen hjelpe elever fra Ukraina

Mange av flyktningene som har strømmet over grensen til Ukrainas naboland kommer til å reise videre. Noen av dem kommer til Norge. Hvor mange vet vi ikke, men forberedelsene er i gang, også blant lærere og på skolene her i landet. Hvordan kan skolen best møte nyankomne barn som ikke behersker norsk?

Situasjonen er ikke ny. Gjennom flere år har skoler opparbeidet seg erfaring med å undervise nyankomne. Kommuner har erfart at tospråklige lærere, tolker, og andre ressurser rundt de nyankomne familiene kan fungere som en bro mellom skolen og familiene. De tospråklige lærerne kjenner kulturkonteksten på en helt annen måte enn ordinære lærere og kan være med på å oppklare misforståelser, og gi innsikt i system og kultur.

Fellestrekk ved de som kommer

Som alle andre elever, vil de ukrainske elevene være ulike, og de må tas imot som enkeltelever med individuelle behov. Likevel vil disse elevene ha noen fellestrekk.

Å få østeuropeiske elever i klassen vil trolig være ganske annerledes enn å få nyankomne fra Syria eller Somalia. De fleste vil ha fullverdig skolegang fra Ukraina, og ha med seg mye viktig skolekunnskap. Dette er elever som vet hva det innebærer å gå på skolen, og er vant til å jobbe med fag både på skolen og hjemme.

De er trolig vant til et noe strengere skolesystem enn det norske med mer fokus på pugging, og vil kanskje i mindre grad være lært opp i å drøfte og utvikle egne synspunkter.

Selv om noen snakker ukrainsk og andre russisk, har disse elevene hatt engelskundervisning fra 2. trinn, men mange av dem vil trolig ha lite erfaring med å bruke engelsk kommunikativt. I praksis vil dette si at de kjenner til det latinske alfabetet slik det brukes i engelsk, men de har hatt sin lese- og skriveopplæring på ukrainsk eller russisk, som bruker litt ulike varianter av det kyrilliske alfabetet. Man må derfor forvente at de, uansett alder, vil bruke litt tid på å bli vant til det latinske alfabetet.

Man må forvente at de, uansett alder, vil bruke litt tid på å bli vant til det latinske alfabetet.

—  Tveit Randen og Skrefsrud

Man skal heller ikke forvente at ukrainske barn har samme digitale kompetanse som mange norske elever har. Selv om også den ukrainske skolen har hatt hjemmeundervisning gjennom koronaperioden, har ikke elevene samme tilgang på datautstyr i hjemmene, og mange er mer vant til å skrive for hånd enn på tastatur.

Dette kan lærerne gjøre

Elevene må ikke oppleve at de kommer til den norske skolen med blanke ark. De kan noe, og har med seg noe verdifullt av kunnskaper og kompetanse.

Det handler om å trekke linjer mellom elevenes ulike livsverdener, og sammenligne det elevene kjenner og vet fra før med den norske skolehverdagen, og å kunne skape meningsfulle møter for eleven både faglig og sosialt. Dette krever at lærere kartlegger hvilke kunnskaper og ferdigheter elevene har når de kommer.

Morsmålsopplæring og morsmålsstøtte på ukrainsk eller russisk vil være avgjørende for å støtte elevenes læring av norsk og gjøre denne prosessen så god som mulig. Morsmålsopplæring er også et viktig virkemiddel for å signalisere til elevene at deres tidligere skoleerfaringer er verdifulle. Fra forskning vet vi også at anerkjennelse av elevenes ferdigheter kan bidra til å økt motivasjon og ønske om integrering.

Det er også nødvendig å minne om at skolen har et ansvar for å ta vare på russiske elever i Norge i denne situasjonen

—  Tveit Randen og Skrefsrud

Det er grunn til å tro at de ukrainske flyktningene vil ønske å vende tilbake til hjemlandet når det blir trygt, og det er derfor avgjørende å legge til rette for at de ikke bruker all sin læringskapasitet på å lære norsk, men at også den faglige utviklingen ivaretas.

I tråd med Opplæringsloven har minoritetsspråklige elever rett på tospråklig fagopplæring (og morsmålsopplæring) fram til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk, dersom de trenger det. Vi mener at tospråklig fagopplæring vil være et viktig virkemiddel for å ivareta de ukrainske elevenes faglige utvikling.

[ Halvparten av Ukrainas barn er på flukt: – Barn trenger straks fred og beskyttelse ]

Barn i krise

Elevene som kom kommer fra Ukraina nå, har opplevd mye vondt, som nødvendigvis vil prege dem i lang tid. De har opplevd at landet deres har blitt kastet ut i en uventet og svært blodig krig, og mange vil ha opplevd å måtte gjemme seg i bomberom og å flykte for livet.

Det er splittede familier bestående av kvinner og barn som kommer til Norge nå, og mange av de nye elevene vil ha en far eller andre nære som er igjen i krigssonen. Dette vil påvirke elevenes evne til å konsentrere seg om skole og læring.

Det er derfor viktig at skolen tar høyde for at mange ukrainske elever vil ha behov for ekstra oppfølging også med tanke på psykososiale forhold, og at lærerne er oppmerksomme på hvordan krigen i Ukraina og nyhetssendinger om denne behandles på skolen.

Det er også nødvendig å minne om at skolen har et ansvar for å ta vare på russiske elever i Norge i denne situasjonen.

[ Da sønnen i Ukraina ringte og fortalte om krigen, nektet faren å tro ham ]