Hva venter du på, Espen Barth Eide?

I dag er det den internasjonale skogdagen. Da vi gjør litt ekstra stas på verdens skoger og alt det de betyr for oss. Hele 80 prosent av naturmangfoldet på land finnes i skog, og for 1,6 milliarder mennesker utgjør verdens skoger selve livsgrunnlaget. Men dette er bare tall. Til syvende og sist er vi alle – på en eller annen måte – avhengige av velfungerende og varierte skoger for å ha gode liv.

Skogvern i sneglefart

Skogvernet i Norge går i sneglefart, og med dagens tempo vil ikke Norge nå målet om ti prosent vern før i 2051. Da kan det være for sent for mange av våre mest verdifulle skoger, som kan være hogd i mellomtiden.

For oss i miljøorganisasjonene kjennes det derfor riktig å lansere vårt eget forslag til skogvernstrategi for Norge på akkurat denne dagen. En strategi som gjør regjeringen i stand til å redde landets siste unike naturskoger fra ødeleggende hogst og utbygging. For vi har mange ulike og unike skogtyper som må bevares her til lands. Fra eikeskoger i sør til bjørkeskoger i nord. Vi har til og med regnskoger – skikkelig fuktige skoger med supersjeldne arter som er mer truet enn den berømte pandaen. Men denne variasjonen er avhengig av helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning der vi både bevarer, restaurerer og bruker skogen etter strenge miljøhensyn – en forvaltning vi i dag mangler.

Naturindeksen har i flere år vist at skogen er det økosystemet i Norge som har dårligst økologisk tilstand

Selv om tilveksten av tømmer har gått i pluss, er det ingen hemmelighet at norske skoger har blitt hardt utnyttet de siste 70–80 årene. Flere steder har vi gått fra å ha varierte skoger med ulike treslag, trær i ulike aldre og god tilgang på gamle og døde trær, til mer ensformig skog med ett treslag, trær i samme alder og lite død ved. Det er nettopp tilstedeværelsen av denne variasjonen i naturlig skog som gir livsrom for så mange arter, samtidig som det gjør skogen mer motstandsdyktig mot ekstremhendelser og i stand til å levere oss naturgoder som flomdemping, rassikring, frisk luft, rent vann og god folkehelse.

En milliard i året til skogvern

Naturindeksen har i flere år vist at skogen er det økosystemet i Norge som har dårligst økologisk tilstand. Derfor jublet miljøbevegelsen da Stortinget i 2016 bestemte seg for at minst 10 prosent av skogen i Norge skulle vernes. Seks år senere er i underkant av 4 prosent av det produktive skogarealet vernet. Verneprosessen går sakte i mangel av penger på skogvernbudsjettet og fravær av en god, langsiktig strategi for det hele. En lang rekke skogeiere står nå i kø for å bevare skogene sine, men pengene strekker ikke til og etterslepet blir stadig større. Samtidig øker hogstene, og de utrydningstruede artene får stadig mindre areal av gammelskoger å leve på.

For å få fart på skogvernet, har WWF Verdens naturfond, i samarbeid med Naturvernforbundet, Sabima og Natur og Ungdom, tatt saken i egne hender og laget et forslag til en skogvernstrategi: Skogkur 2030 – Siste sjanse for gammelskogen. Her viser vi hvorfor en årlig norsk skogvernmilliard er nødvendig for å kunne sikre utrydningstruede arter, lagre karbon og kompensere skogeiere for frivillig vern. Vi ber også regjeringen om å fjerne de miljøskadelige skogbrukssubsidiene som akselererer ødeleggelsene. Støtte til skogsbilveier og hogst i bratt terreng punkterer med kirurgisk presisjon nettopp de verdifulle skogene klima- og miljøminister Espen Barth Eide ikke har penger til å verne.

Det må også innføres hogststopp i gammel naturskog. Skogene må kartfestes, og det må innføres meldeplikt på hogst, slik at store naturinngrep som flatehogst får en demokratisk og transparent prosess der sivilsamfunnet kan medvirke. I dag mangler Norge regelverk som hindrer hogst i verdifulle skoger.

Er du med, Barth Eide?

Så lenge pengene mangler, skogene ikke er kartlagt, og det ikke er ulovlig å hogge ned verneverdig skog, jobber hogstmaskinene så uendelig mye raskere enn miljømyndighetene på sparebluss. Vi håper at vår skogvernstrategi vil inspirere klima- og miljøministeren til å øke takten på skogvernet.

Norge henger langt etter, men med vår oppskrift kan regjeringen sikre at vi når egne skogvernforpliktelser innen 2030. Bare ved å ta vare på skogen kan vi redde de sjeldne artene og sikre de mange naturgodene skogen gir oss. Så hva venter du på, Espen Barth Eide?

Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond

Christian Steel, generalsekretær i Sabima

Truls Gulowsen, Leder i Naturvernforbundet

Gina Gylver, Leder i Natur og Ungdom

[ Kampen om skogen tiltar ]