Åndelig omsorg til flyktningene

Den russiske invasjonen av Ukraina har drevet mer enn to millioner mennesker på flukt. Dessverre er det all grunn til å tro at antallet vil øke ytterligere i tiden fremover.

Å ta imot så mange flyktninger er en formidabel utfordring. Først og fremst for nabolandene, men alle europeiske land må bidra. Viljen til å hjelpe er stor. Norske tros- og livssynssamfunn har både et sterkt ønske og en særlig evne til å gi nyankomne flyktninger en god start på sitt opphold i Norge.

Retten til å praktisere sin tro eller sitt livssyn er en menneskerett. Erfaringene fra pandemien viser at denne menneskerettigheten, som andre, er skjør i krisetider. Det er høyst beklagelig, ikke minst fordi tro gir trøst og styrke for mange mennesker i krisetider. Ukrainere som kommer til Norge må få muligheten til å søke åndelig omsorg her, så vel som anledningen til å knytte seg til et tros- eller livssynsfellesskap.

Rask vei til integrering

En fortvilende ting ved å måtte flykte er å forlate familiemedlemmer, venner, naboer og kolleger – hele sitt sosiale nettverk. Det kan aldri erstattes, men det hjelper åpenbart å bli ønsket velkommen inn i et nytt miljø bestående av mennesker som vil ditt beste.

Å bli en del av et trygt og omsorgsfullt miljø er en viktig ting tros- og livssynssamfunn kan tilby flyktninger, og det følger dessuten andre fordeler med på lasset. En ukrainsk familie som er tatt vare på av en norsk baptistmenighet kan tjene som et eksempel på det. De har mottatt svært mye praktisk hjelp for å finne seg raskt til rette, og til å navigere i det norske samfunnet.

At den raskeste måten å komme seg på plass i et nytt samfunn er gjennom et trossamfunn bør ikke overraske. Det er grundig dokumentert at trossamfunn fungerer som landingsplattformer for nyankomne, enten de er flyktninger eller arbeidsmigranter, som tilbyr en rask vei til integrering.

Myndighetene må må informere

Norske tros- og livssynssamfunn kommer til å bidra mye i denne krisen. Man kan imidlertid få enda mer ut av tros- og livssynssamfunnenes integreringspotensial dersom norske myndigheter inkluderer tros- og livssynssektoren i planleggingen når de nå forbereder seg på å ta imot den kommende flyktningstrømmen.

Alt myndighetene trenger å gjøre er å tilby flyktningene informasjon om tros- og livssynstilbudene i landet de nå skal oppholde seg i

—  Ingrid Rosendorf Joys

Nok en fordel, sett med myndighetenes øyne, bør være at dette ikke er ressurskrevende. Det som først og fremst trengs er å gi ukrainske flyktninger en oversikt over hvilke tros- og livssynssamfunn som er å finne i de områdene de ankommer. Tros- og livssynslandskapet i Ukraina er mangfoldig. Der finnes både jøder, muslimer, katolikker, ulike protestantiske konfesjoner og pinsevenner, samt ulike ukrainsk-ortodokse med flere.

En advarsel er på sin plass: Norske myndigheter skal ikke spille en aktiv rolle i å henvise flyktningene til ulike menigheter. De må få velge fritt om de ønsker å oppsøke et tros- eller livssynssamfunn, og ikke minst må de få stå helt fritt til å velge hvilket tros- eller livssynssamfunn de eventuelt ønsker å kontakte.

Alt myndighetene trenger å gjøre er å tilby flyktningene informasjon om tros- og livssynstilbudene i landet de nå skal oppholde seg i, på linje med annen nyttig informasjon de blir tildelt ved ankomst.

Vi er klare til å bidra

Tros- og livssynssamfunnene i STL er opptatt av å bidra når samfunnet står ovenfor utfordringer. Det har de gjort etter at koronaviruset rammet landet, og det ønsker de også å gjøre nå som vi står ovenfor en menneskeskapt krise av enorme dimensjoner i Europa.

Vi hjelper mer enn gjerne myndighetene med å skaffe til veie informasjonen nyankomne ukrainere trenger for å finne sin vei i den delen av det norske samfunnet som vi kjenner best.

[ Bryter med Moskva-patriarkatet: «Ekstremt vondt og vanskelig» ]