Kampen om den europeiske sjel

Russlands invasjon av Ukraina ruller videre, men en mann står støtt i stormen. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj taler slik at en hel verden lar seg berøre. Men hva gjør Zelenskyj så overbevisende og troverdig?

Tirsdag 1. mars talte Ukrainas president til EU-parlamentet. I en sluttappell bad Zelenskyj EUs statsledere om å vise seg som sanne europeere: Stå sammen med Ukraina i denne stund! La livet vinne over døden og lyset over mørket. Etter talen reiste salen seg under langvarig og taktfast applaus.

Men Zelenskyj taler ikke bare til EUs statsledere. Daglig henvender han seg gjennom sosiale medier og andre kanaler til sine landsmenn, til vanlige russere, til hele verden, ja, til og med direkte til Putin, for å overbevise om betydningen av Ukrainas frihetskamp. Ved å beskrive virkeligheten troverdig og gjenkjennelig argumenterer Zelenskyj for hva den frie verden bør gjøre.

Han bruker sin egen biografi for å gjendrive Putins påstand om at Ukraina skulle være styrt av nynazister

Bruker sin egen biografi

Zelenskyjs overbevisningskraft handler om måten han bruker seg selv og sin egen fortelling på. Den tidligere skuespilleren og juristen har jødiske røtter. Morsmålet var russisk, og bestefaren tjenestegjorde i den røde armé under andre verdenskrig. Han bruker sin egen biografi for å gjendrive Putins påstand om at Ukraina skulle være styrt av nynazister og ansvarlig for et folkemord på den russiske befolkningen i Donbas.

Zelenskyj personifiserer et demokratisk kjernetema, nemlig kampen for frihet og selvstendighet. Han er en slags fredens Che Guevara i kamp mot en imperialistisk overmakt. Gjennom dette framviser Ukrainas folkevalgte president dyder vi holder høyt, vågemot og offervilje.

Å stå sammen i lidelsen

20. mai 2019 tiltrådte Zelenskyj som president i Ukraina. Han vant andre valgomgang med over 70 prosent av stemmene. I tiltredelsestalen brukte han seg selv og sin egen fortelling for å presentere sitt politiske program. Han startet talen med å sitere sin da seks år gamle sønn som hadde sett på TV at Zelenskyj var blitt president og lurte på om det betydde at han også var president nå.

I talen gav Zelenskyj sønnen rett, for «hver og en av oss» skulle nå være president. Resten av talen brukte den nyslåtte presidenten til å innprente en radikal forståelse av fellesskap. I følge Zelenskyj er «hver og en av oss» ansvarlig for Ukrainas drøm om frihet. Å være et europeisk land handler nettopp om å starte med «hver og en av oss,» å dele gleder og byrder for å bygge landet, hevdet den ferske presidenten. Ja, ikke bare det. Det handler også om å stå sammen i lidelsen, for «hver og en av oss» dør også i Donbass. Hver dag, så mister vi «hver og en av oss,» sa Zelenskyj for knappe tre år siden.

Zelenskyjs tanke om å stå sammen i lidelsen kan også leses mot en bibelsk klangbunn. I det første brevet til menigheten i Korint, skrev apostelen Paulus at menigheten i Korint og kirken i hele verden er én kropp. For at det ikke skal «bli splittelse i kroppen,» må alle lemmene ha samme omsorg for hverandre: «For om ett lem lider, lider alle de andre med» (1 Kor 12,25-26).

Et europeisk vi

Tanken om at hele folket tar del i lidelsen dukker også opp i den ukrainske presidentens kommunikasjon i disse dager. Zelenskyj appellerer til folkets hengivenhet, men appellen går videre enn bare å mane til det ukrainske folkets enhet, standhaftighet og offervilje. Slik Zelenskyj brukte tiltredelsestalen i 2019 til å skape et større vi, henvender han seg nå til Europa og resten av verden.

Å stå sammen med Ukraina i denne skjebnetid handler nemlig om et større vi, et europeisk vi. Ja, kanskje til og med et fellesmenneskelig vi. Zelenskyj appellerer til at det er den europeiske forståelsen av hva et menneske er, som står på spill. Kampen står om den europeiske sjel. Det er demokratiets grunnverdier Ukraina lider for.

Stilt overfor en despot med imperieambisjoner og atomvåpen, står det demokratiske Europa avmektig og ser hvordan Ukraina blir bombet sønder og sammen

«Vi har blødd for Europas frihet»

Denne appellen til delt skjebne og et felles vi som står sammen i lidelsen, synliggjør samtidig Zelenskyjs politiske og retoriske utfordring. For lite tyder foreløpig på at resten av Europa og verden kommer til å gripe inn i Russlands krigføring. På slagmarken er Ukraina overlatt til seg selv. Det er ikke «hver og en av oss» som dør i Kyiv, Kharkiv, Tsjnerihiv, eller Kherson.

Zelenskyjs dilemma ble ekstra tydelig fredag 4. mars, etter NATOs toppmøte. I møtet nektet NATOs ledere å oppfylle Zelenskyjs bønn om en flyforbudssone over Ukraina. I en tale etter toppmøtet anklaget Zelenskyj forsvarsalliansen for å gi grønt lys for bombing av Ukraina som følge av NATOs unnvikenhet: «Alle menneskene som vil dø fra og med i dag, vil dø på grunn av dere. På grunn av deres svakhet, på grunn av deres mangel på enhet.»

Den ukrainske presidentens appell til europeisk enhet var mer desperat enn tidligere. Zelenskyj avsluttet talen med å påpeke at «vi har blødd for vårt felles Europa og felles frihet».

Hva skal Europa svare?

Russlands angrepskrig i Ukraina har satt ideen om europeisk enhet og solidaritet på prøve. Stilt overfor en despot med imperieambisjoner og atomvåpen, står det demokratiske Europa avmektig og ser hvordan Ukraina blir bombet sønder og sammen. For hva skjer om landet faller? Hva skal Europa da svare på Zelenskyjs appell til solidaritet og medlidelse og påminningen om at denne kampen står om den europeiske sjel?

[ Moskva-tilknyttede ukrainsk-ortodokse kirker ønsker uavhengighet ]