Kirkemøtet må ha fokus på lokalkirken

Etter høringsrunden om ny kirkelig organisering, er det klart at prostinivået ikke har tilstrekkelig oppslutning. Da må vi tenke nytt og bygge videre på de styringsnivåene som allerede finnes.

Kirkemøtet må ha fokus på lokalkirken når de skal fatte beslutninger om en organisering som angår 3,5 millioner medlemmer, 100.000 frivillige og 9.000 ansatte. For en ny organisering skal skape vekst og engasjement i lokale menigheter over hele landet.

Kirkerådet utreder nå to mulige veier videre, med to ulike utgangspunkt for arbeidsgiveransvaret. Et fellesorgan for flere sokn eller rettssubjektet Den norske kirke. Begge alternativene skal utredes – med sikte på å avdempe ulempene ved hver av løsningene.

De som argumenterer for en nasjonal arbeidsgivermodell, ønsker seg en sentralisering av arbeidsgiveransvaret, men med delegasjon av nær alle arbeidsgiveroppgaver til fellesrådet. For å utrede dette har Kirkerådet innhentet juridiske betenkninger fra to advokatfirmaer.

Et kirkelig bemaningsbyrå

Juristene hos Hjort mener at denne løsningen ikke er mulig innenfor trossamfunnsloven. I tillegg utfordrer den dagens todelte finansieringsordning. Denne løsningen blir heller ikke anbefalt i Wiersholms rapport, som mener den er for risikabel. I stedet anbefaler de en sentral arbeidsgiverløsning som ikke har vært på høring. I denne modellen sentraliseres tilsettingsmyndigheten til nasjonalt nivå som skal sikre standardiserte prosesser og prosedyrer. Så vil innstillings- og/eller tilsettingsråd kunne etableres på bispedømmenivå.

Lokaldemokratiet og soknet skal kunne få sine interesser ivaretatt gjennom deltakelse i slike råd. Tilsetting sentraliseres til bispedømmenivå, basert på at Dnk etablerer det som omtales som en bemanningsentreprise i forhold til soknet. Dette kan likne et nasjonalt kirkelig bemanningsbyrå.

Når to advokatfirmaer er uenige om Kirkemøtes handlingsrom er det nærliggende å spørre om Kirkemøtet vil legge opp til en organisering som må avklares i rettsapparatet?

Hva vil skje med frivillighet og givertjeneste ved en sentralisering?

—  Martin Stærk

Soknet vil svekkes

Kirkerådets leder skriver i Vårt Land 18. februar: «Kirkelig organisering skal fremme det oppdrag kirken har. Dette løses først og fremst i kirken lokalt. Høringen gir klar støtte til en sterk lokalkirke. Det skulle forresten bare mangle. Vi har ikke noe mandat til å svekke soknets virksomhet. Vil soknets virksomhet svekkes dersom soknets myndighet svekkes? Dette må vi vite mer om.»

Mitt svar på hennes spørsmål er et klart ja. Soknets virksomhet vil svekkes dersom soknets myndighet reduseres. Det kan være fristende å se for seg en sentral arbeidsgiver med felles løsninger. Men glemmer vi ikke i all fasinasjonen over dette å spørre hva vi mister ved en slik løsning?

Mindre handlingsrom ved sentralisering

Sammen med makt og myndighet følger forpliktelse, ansvar og engasjement. Som kirkeverge i en mindre kommune erfarer jeg at både råd og stab, og ikke minst jeg i min rolle, kjenner på et ansvar for alle deler av lokalkirkens virksomhet. Kirkens arbeid for alle generasjoner, for tilreisende, fastboende og flyktninger samt ivaretakelse av kirkebygg og gravplasser i lokalsamfunnet. Flyttes ansvaret oppover, er jeg redd for at dette svekkes.

Vi oppfordres til samskaping med kommunen, og det ligger til rette for det slik ansvarsfordelingen er i dag. Med tett relasjon til bevilgende myndighet lokalt vil begge parters kjennskap til utfordringer og mulige løsninger gi et handlingsrom som fort kan blir mindre ved en sentralisering.

Overlever ikke uten frivillighet

Soknets hovedoppgave er å legge lokalt tilpassede planer for kirkelig virksomhet. Fellesrådene som arbeidsgiver skal sikre bemanning for gjennomføring. Allerede i dag kommer det mange planer fra sentralt hold. Samtidig er det satt av mye midler til sentrale satsingsområder som lokalkirken kan søke midler til. Jeg er redd for at en sentralisering vil øke denne trenden og føre til at ressursene til gjennomføring av soknenes planer svekkes ytterligere.

Lokalkirken overlever ikke uten frivillighet og givertjeneste. Vår tidligere rolle som statskirke, finansiert av stat og kommune, har bidratt til at vi har hatt mindre fokus på dette enn frikirkemenigheter. Med økt fokus på givertjeneste har mange menigheter givertjenestefinansierte stillinger. Hva vil skje med frivillighet og givertjeneste ved en sentralisering?

Vertskommunemodellen gjør det mulig for sokn i flere kommuner å overføre ansvar for definerte saksfelt til et fellesorgan

—  Martin Stærk

Vertskommunemodellen peker seg ut

Jeg håper alternativet der man jobber nedenfra og opp får fokus og blir utredet skikkelig. Det er allerede en rekke fellesråd som vurderer ulike former for samarbeid. Det foreligger ulike samarbeidsmodeller på kommunesektoren, som kan danne utgangspunkt for et interkommunalt kirkelig samarbeid uten prostimodellens forutsetninger. Soknets oppgaver danner grunnlag for ulike samarbeidsformer, der vertskommunemodellen peker seg ut.

Vertskommunemodellen gjør det mulig for sokn i flere kommuner å overføre ansvar for definerte saksfelt til et fellesorgan. Denne modellen er også fleksibel. Fellesråd i de store kommunene vil på vegne av soknet kunne ivareta arbeidsgiveransvaret for alle, mens det ut fra lokale initiativ og i samarbeid med kommunene kan etableres vertsfellesrådsløsninger som gir bærekraftige enheter ut fra lokale og regionale forutsetninger. Så kan en slik modell suppleres med nasjonale fellesordninger på enkelte områder. Vi er allerede godt i gang med digitalisering.

Ønsket om lokal forankring av arbeidsgiveransvar i en eller annen form, står fortsatt sterkt i Dnk. Når vi nå skal finne en vei videre, må vi ta utgangspunkt i disse signalene. Slik kan vi best sikre fortsatt nære bånd mellom kirke og lokalbefolkning, et bredt kirkelig engasjement og samtidig styrke kirkens attraktivitet som arbeidsplass for alle.

[ Nå er modellen av Nordens første kvinnelige biskop klar ]