Det er flommer nok til alle

Vi har lagt merke til interessen for syndfloden den siste tiden, og har fulgt med på synspunkter som er dukket opp i Vårt Land.

Charles Jourdan skrev 10. februar om at mange kristne tolker 1. Mosebok (1-11) og lovtekstene i de fem Mosebøkene bokstavelig, og at de ikke tar «hensyn til kunnskapen vi i dag besitter innen geologi, biologi, eller bibelforskning.» Jourdan, som titulerer seg som geolog og prest i Metodistkirken, har skrevet et ryddig debattinnlegg. Jourdans konklusjon om at naturen ikke må «tvinges inn i et ønsket teologisk og moralsk tankesett påvirket av gamle lovtekster» burde egentlig ikke føre til en videre debatt. Likevel tok Rolf Furuli til motmæle i et innlegg i VL 16. februar.

For alle andre har forståelsen av geologisk tid for lengst skilt lag med bibelens tider

—  Svensen, Lilleøren og Etzelmüller

Furuli påpeker at han ikke er kreasjonist, men argumenterer likevel med at det finnes «…geologiske data som taler for at skapelsesberetningen i første kapittel i 1. Mosebok er en bokstavelig, historisk beretning.» Han har visstnok dokumentasjon på at en flom har dekket hele jorden. Dette er selvfølgelig oppsiktsvekkende, ikke minst siden ingen forskere noen gang har funnet bevis for en slik hendelse. Det var riktignok mange i geologiens barndom som tolket lokale flommer som spor etter bibelens syndeflod, men dette synet forsvant i kjølvannet av Opplysningstiden.

I dag er det fortsatt enkelte kreasjonistmiljøer, særlig i USA, som tolker sporene etter flommer i lys av bibelens forklaringer. For alle andre har forståelsen av geologisk tid for lengst skilt lag med bibelens tider.

Rolf Furuli mener å kunne bevise at bibelens fortellinger om syndfloden kan tolkes bokstavelig. Her ser vi nærmere på noen av påstandene hans.

Furulis påstand 1

Furuli skriver: «Jeg hevder at isens rolle er svært overdrevet, og at mange av de fenomener som tilskrives is, er forårsaket av vann. Jeg skal drøfte én side ved saken, nemlig flyttblokker.»

Furuli har undersøkt avsetninger på Mølen og mener at rullesteinene ikke ble transport dit av isbreer, men av en flom. Den rådende forklaringen er at rullesteinene fikk formen sin under transport i store breelver. Dette skjedde mens de store breene kalvet ut i havet, da innlandsisen smeltet bort mot slutten av siste istid. Den store morenen, Raet, ble dannet da isbreene skrapte langs havbunnen.

Slagmerkene Furuli nevner, tyder på at steinene har blitt slått mot hverandre og mot underlaget under transport i elver, der det enten har vært høy vannføring eller høyt trykk (som under mange meter med is). Sannsynligvis ble merkene til ved en kombinasjon av disse. Merk at en lignende prosess trolig foregår fortsatt på Mølen som en følge av de kraftige dønningene som slår inn over Raet.

Slike observasjoner har i tidligere tider blitt brukt som bevis for syndefloden, men det var før man forsto at hele landet hadde vært dekket av is

—  Svensen, Lilleøren og Etzelmüller

Furuli trekker inn at store flommer kan transportere mye materiale, og henviser til en hendelse på Island. Ingen benekter at dette forekommer. Det som skjedde på Island er at en sjø demt opp av en bre plutselig ble tappet, noe som foregår periodisk på Island f.eks. ved Grímsvötn (Vatnajökull) den dag i dag. Slike flommer skjedde særlig under siste del av istidene, når isen smelter og kan demme opp vann mellom isen og lokale vannskiller. Disse sjøene kan dannes høyt til fjells, og i dag kan man se parallelle linjer i fjellsidene, som egentlig er gamle strandlinjer. Store flommer herjet da demningene brast, noe som skapte sår i terrenget, som Jutulhogget i Østerdalen er et eksempel på.

Slike observasjoner har i tidligere tider blitt brukt som bevis for syndefloden, men det var før man forsto at hele landet hadde vært dekket av is.

[ Pastor: – Ikke troverdig å fremstille sex utenfor ekteskapet som en katastrofe ]

Furulis påstand 2 og 3

Furuli hevder videre: «Steinen i jordens fjell kan være millioner av år gammel. Men stikk i strid med geologisk teori, er det en mengde data som tyder på at fjellene er svært unge og at de har hevet seg etter den verdensomfattende flommen.»

Her skriver Furuli selv at dette er stikk i strid med geologisk teori. Han burde ha stoppet der, for hverken fjellene i Norge eller i andre deler av verden er dannet som en følge en stor flom. Derimot forklarer teorien om platetektonikk hvorfor vi har fjell på jorden. I Norge har vi rester av fjellkjeder som er flere milliarder år gamle. Dagens topografi og fjellområder er blitt til i løpet av de siste ca. 50 millioner år, både via prosesser i jordens mantel og gjennom utgraving av et høyland ved hjelp av elver og isbreer.

Furulis påstand 3: «Når store mengder vann flommet over verdenshavene, ville bunnen trykkes ned og andre deler av jorden heve seg.»

En rask omrokkering av vann og is på jorden kan føre til vertikalbevegelser på en skala av noen centimeter og meter. Dette ser vi blant annet rundt isbreer som smelter. Men Furulis påstand baserer seg på for lengst forlatte hypoteser om at all topografi på jorden er blitt til som en følge av vertikalbevegelser. Etter hvert som jorden ble utforsket på 1960-tallet fant man bevis for at horisontalbevegelser av jordplatene kan forklare jordens topografi. Flommer kan rett og slett ikke skape fjell på den måten som Furuli skisserer.

Furulis påstand 4

Til slutt hevder Furuli at: «Disse flyttblokkene ble avsatt mens området var lavt, og deretter hevet de seg med fjellet, noen så mye som 5000 meter. Is kan ikke løfte stener over noen få meter.»

Her sikter Furuli til blokker som er observert på fjelltopper som Blåhø og Elgåhogna i Sør-Norge. Disse fjelltoppene er dekket av det vi kaller «blokkmark» som er løse blokker av den samme berggrunnen som fjellet de ligger på. Blokkene er forvitret eller løsnet på stedet, og er ikke transportert dit, hverken av is eller vann. Det kan vi for eksempel observere ved at ganger av andre typer bergarter enn den vanligste på stedet kan gjenfinnes i blokkmarken over.

I andre deler av verden har mange forskere funnet spor etter store flommer som kanskje kan ha gitt opphav til fortellingen om syndefloden

—  Svensen, Lilleøren og Etzelmüller

Heller ikke påstanden om at is ikke kan løfte steiner mer enn noen få meter, stemmer. Isen kan transportere blokker, steiner, grus og leire noen få centimeter eller hundrevis av kilometer, men i likhet med de fleste andre transportmekanismer i naturen, kan selvsagt heller ikke is generelt sett bevege seg i retninger motsatt av tyngdekraften.

Hordan forstå katastrofemyter

Noe av det spennende med geovitenskapen i dag, er tverrfaglige prosjekter som bygger opp under at katastrofe-myter representerer faktiske hendelser. Naturkatastrofer har alltid etterlat seg spor i folk og samfunn og er blitt gjenfortalt til nye generasjoner og tolket videre. Dette gjelder alle typer katastrofer, enten det dreide seg om jordskjelv, flodbølger, tørke, eller flommer.

På Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo har vi for eksempel et prosjekt som undersøker det vitenskapelige grunnlaget for Fimbulvinteren. I andre deler av verden har mange forskere funnet spor etter store flommer som kanskje kan ha gitt opphav til fortellingen om syndefloden. Vi vil oppfordre Furuli til å sette seg inn i slike studier, og ikke villede folk til å tro at det er et «vitenskapelig grunnlag for å oppfatte Bibelens beretning om den store flommen som en sann historisk beretning.»

[ Biskop Nordhaug om homofilierkjenninga: – Ekteskapet er ei ordning for kvinne og mann ]