Norge har ratifisert FNs barnekonvensjon, vi har til og med tatt den direkte inn i norsk lov og gitt den forrang foran annen norsk lovgivning. Likevel har vi ikke gitt barn rett til å klage over brudd på deres rettigheter til FNs barnekomité.
Pinlig for Norge
Rødt, Venstre og SV har nå lagt frem et forslag i Stortinget som tar til orde for å gi barna denne rettigheten. Redd Barna har kjempet for denne saken i mange år og mener tiden er overmoden for at også Norge ratifiserer tilleggsprotokollen.
Det er snart femti andre stater som har valgt å ratifisere, herunder Danmark og Finland, samt mange andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Vi mener det begynner å bli pinlig at Norge ikke er blant dem. Vi snakker om et solid FN-organ, en komité tilhørende verdens mest populære konvensjon. At Norge velger å avstå fra ratifikasjon blir lagt merke til, og et tilleggspoeng i denne sammenheng, er at vi i liten grad kan være en pådriver for at andre stater skal innfri barns rettigheter etter barnekonvensjonen, når vi selv velger å stå utenfor en sentral del av den.
Hvorfor så viktig?
Hvis voksne opplever urett, kan vi henvende oss til ulike instanser. Det kan være Statsforvalteren eller domstolene, for å nevne to. Disse ordningene er i liten grad barnevennlige. En klagemekanisme etter barnekonvensjonen er spesialtilpasset barn. Den er barnesensitiv helt fra tidspunktet man ønsker å fremsette en klage, til klagen er ferdigbehandlet.
Den behandler dessuten saker etter regler som er spesialtilpasset nettopp barn. Dette er regler som Norge allerede er bundet av og forpliktet til å ivareta. Det er altså ingen nye materielle rettigheter Stortinget nå skal behandle, det er ganske enkelt om barn skal få klage over brudd på sine rettigheter. Det er dessuten et selvstendig poeng at en tilslutning også innebærer at vi må styrke og sørge for at vi har gode, nasjonale klagemuligheter for barn.
Noen mener at reglene i barnekonvensjonen er vage og skjønnspregede, og at de derfor er lite egnet som rettsgrunnlag når man skal løse en konkret tvist. I tillegg er noen redd for at den samme vagheten, og det samme skjønnspreget, gjør det vanskelig å forutse resultatet av en klagebehandling.
Nesten samtlige partier har tidligere uttalt støtte til saken, men den forsvinner raskt når de samme partiene tar plass i regjeringskontorene
— Skybak og Grønvold
Barnekonvensjonen er slett ikke alene om å ha enkelte bestemmelser som har dette preget, det gjelder flere bestemmelser i andre konvensjoner som jevnlig blir prøvd for ulike klagemekanismer. Når det gjelder usikkerheten knyttet til hva barnekomiteen kan komme til å mene, så vil vi berolige skeptikerne med at komiteen består av en gruppe svært kompetente medlemmer. Over halvparten av dem er jurister, flere av dem med bakgrunn fra akademia, advokatpraksis og fra domstolene. I tillegg har vi nå en rekke uttalelser å se hen til, og disse gir liten grunn til å miste nattesøvnen.
Politikerne trenerer
Nesten samtlige partier har tidligere uttalt støtte til saken, men den forsvinner raskt når de samme partiene tar plass i regjeringskontorene.
«Forslagsstillerne mener Norges vegring har en uheldig signaleffekt overfor land hvor behovet for slike mekanismer er enda større. Det er også uheldig at regjeringen trenerer en ordning som vil gi barn styrket vern». Ordene tilhører partiene Høyre, KrF, Frp og Venstre. De er hentet fra deres eget representantforslag i 2012. Den gangen var de opptatt av å ikke trenere, i mellomtiden har de sittet i regjering uten at Norge har gjort som sine nordiske naboer.
Det blir spennende å se om Frp og Høyre, som nå er tilbake i opposisjon, stemmer for ratifisering når saken behandles i Stortinget. Dagens regjering har allerede markert seg på menneskerettighetsområdet, her har de en gylden mulighet til ytterligere å styrke Norge som en viktig støttespiller for internasjonale menneskerettigheter – nemlig ved å gi barn klagerett til FNs barnekomité.
[ Dag O. Hessen om at Darwin-kritiske BioCosmos satser i Afrika: – Etisk betenkelig ]