Verdidebatt

Bispemøtet lytter på det ene øret

FORSKJELLSBEHANDLING: Vi som sykehusdiakoner synes det er oppsiktsvekkende at biskopene nå i 2022 velger å lytte kun til prestene.

Rasisme og diskriminering er tema på Diakoniens dag på Diakonhjemmet nå i april. Et viktig og vanskelig tema. Grunnleggende handler det om forskjellsbehandling, som finnes også i kirken. Et helt ferskt eksempel dukker opp nå 17. februar.

Bispemøtet skal på sitt neste møte ha en sak om spesialprestenes tjeneste i et livssynsåpent samfunn. Dette er oppfølging av tidligere samtaler i Bispemøtet. De som er invitert til å sitte rundt bordet er en fengselsprest, en studentprest, en sykehus-/helseprest og en feltprest.

Dessverre ser en at tidligere utestengelser gjentar seg. Vi som sykehusdiakoner blir forundret, og synes det er ganske oppsiktsvekkende at biskopene nå i 2022 velger å lytte kun til prestene.

Institusjonsdiakonien er ikke invitert med, og det kan lett tolkes som om diakonene ikke er interessante for Bispemøtet. Det er underlig fordi mange diakonale institusjoner er grunnlagt og drevet av diakoner med sans og syn for ulike livssynsspråk.

Lever fortsatt uviljen mot å anerkjenne diakonenes selvstendige rolle og gjerning?

Hva kan det skyldes?

Mens alle andre offentlige institusjoner legger stor vekt på tverrfaglighet, synes dette å være glemt av Bispemøtet. Tverrfaglighet gir en merverdi til glede og nytte for dem som mottar tjenestene.

Diakonien har noe å tilføye den multikulturelle samhandling i helseinstitusjoner, fengsler og forsvaret nettopp gjennom sin tverrfaglige tilnærming. Det viktigste i denne sammenheng er at diakonien tilbyr ulike tolkningsnøkler slik at vi kan finne flere handlingsalternativer i forståelsen av evangeliet i handling. Vi institusjonsdiakoner har noen perspektiver og erfaringer på dette området som er annerledes enn institusjonsprestenes.

Hva kan det skyldes at Bispemøtet nok en gang overser diakonens faglige egenart og praksis? Lever fortsatt uviljen mot å anerkjenne diakonenes selvstendige rolle og gjerning? For oss er dette et gufs fra fortiden som vi trodde vi var kvitt. Et viktig ord i diakonien er myndiggjøring (Empowerment). Det betyr ikke bare at den undertrykte reiser seg, men også at makt må fordeles.

Lytter på det ene øret

Når Bispemøtet velger å ikke invitere oss inn, synes det som om diakonenes utdanning og erfaring fra ulike institusjoner ikke er relevante. Vi spør oss: Hvor blir det egentlig av tilsynet som biskopene har for diakoner i helseinstitusjoner og lignende? Er Bispemøtets selektive invitasjon å forstå slik at Bispemøtet prioriterer en yrkesgruppe som mer gyldig å lytte til og ha kontakt med enn en annen? I så fall lytter Bispemøtet bare på det ene øret.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt