Verdidebatt

Rasisme i rødt hvitt og blått

Vår kristenarv trues, verdiene med – for fremmedfrykt vokser og bryter oss ned!

Noen roper, noen ler,

noen gråter når ingen ser

«Mente det ikke sånn – ikke overdriv!

Tål nå litt, da – få deg et liv!»

Du skal ikke tåle så inderlig vel rasismen som ikke rammer deg selv


Vår stolte historie «Alt for Norge»

har mørke flekker og mange sorger

«Snakk norsk, du din same og kven eller finne,

ellers henter vi barna når tiden er inne

og gjør dem til folk», det var statsmaktens røst

– et menneskesyn uten håp eller trøst

Adskillelse, tvang, internat, og språknekt ...

Målet var klart – få identiteten knekt

Hva er det som gjør at vi tror vi er

bedre enn andre i landet her

—  Kjell Østby

Taternes koner fødte for mange,

det måtte løses for samfunnets beste

sterilisering med tvang ble gjort mange ganger,

stor var da frykten – hvem blir den neste?

Helt til i dag merkes fortidens skygger

Hvem står nå opp for dem, støtter og trygger?


«Hva har vel jøder i landet å gjøre?

Nei, lovfest at her hører ikke de til!

De svina besudler vår kristne kultur –

la tyskerne gjøre med dem hva de vil»

Vi lukker vårt øye, og vender oss bort

og prøver å få det rettferdiggjort


For samer og kvener, tatere, jøder

var hudfargen sjelden problemet de fikk

Men statlige overgrep gjennom lange tider,

ga grobunn for holdninger og stygg retorikk


«Samejævel, taterpakk, og jødesvin,

hvorfor skal du holde på identiteten din?

Norsk – er det ikke godt nok for deg?

Din bakgrunn – den bare irriterer meg»

Hva er det som gjør at vi tror vi er

bedre enn andre i landet her,

bedre enn samer, jøder og tatere

Kommentarfelt fylles så fort av hatere


Så kom 70-tallet og ga dem litt fred

Kjell Østby, Fagkonsulent, Larvik læringssenter, Medstifter, Stiftelsen Flexid

Nå var det andre å hanskes med

«Pakkis» og «neger», «sotrør» og «pakk»

«De blir raskt altfor mange – gid de stakk!

De tar våre jobber, de tar våre jenter

til sine egne fra landet sitt de henter»

Hvorfor de kom og hvorfor de ble

og hva de for samfunnet bidro med

ble ikke så viktig når fokuset ble

en negativt vinklet forskjellighet


«Jævla utlending», «apekatt», «svarting» og verre

er ord mange hører for ofte, dessverre!

Ord har makt, og borer seg inn,

langt inn i sjela, i hjerte og sinn

Hva gir oss rett til å bruke slikt språk,

hvor vi hever oss over, og legger til åk?

«Bli norsk, kjære deg, men overdriv ei,

og husk integrering går bare vår vei!

—  Kjell Østby

Hva hindrer oss i å snakke til dem

som heier på ungene, men skjeller ut dem

som er mørke i huden, med fynd og klem?

Hvorfor står vi så tause når andre får svi

og gråter i skjul etter kampen fordi

ingen støttet og tok dem i forsvar foran dem?

Er det slik de skal oppleve Norge som hjem?


Et forbilde, Martin Luther King,

har sagt mange gode og kloke ting

Han drømte om et samfunn hvor barna fikk være

seg sjøl, med sitt utseende, og slippe å bære

på andres fordommer, men vokse og bo

og skape felleskap på tvers av bakgrunn og tro


«Bli norsk, kjære deg, men overdriv ei,

og husk integrering går bare vår vei!

17. mai må du feire – en hyllest til frihet

og til alle dem som for landet vårt slåss

Men glem komiteen – i hvert fall som leder

Det er en oppgave forbeholdt oss!»


«Snakk dialekt – det er så sjarmerende,

da virker du mye mer integrert

Men la bunaden ligge – det er så sjenerende

mot huden din virker den ikke «korrekt»»

Selv prøver vi sari og andre lands drakter

og mange har kjøpt og tatt med seg hjem

Hva er det som gjør at vi da forakter

at de gjør hos oss det vi gjør hos dem?


Ja, vi elsker dette landet

som det stiger frem

det er hva vi verden viser

der vi vandrer frem

Elsker å vise det der hvor vi bor

La verden få se vi er stolte av vår «mor»!

Opptog og bunad, flaggborg og fest

det er vel der vi nordmenn er best!

Det rører vårt hjerte og stolte vi ser

17. mai i utlandet – ikke minst «over there»

Mange der over har aldri vært i vårt land

men feirer sin norskhet i bøtter og spann

Røtter er viktig – det skjønner vi alle

når én oldefar kan være nok

til at «norske» de seg vil kalle.


Men hva skjer når andre feirer sin dag

midt i vår «stue» og med sine flagg?

Pakistanerne som feirer sin dag midt i by’n

er for mange et ganske uventet syn

«Der ser du hvor mye de bryr seg om Norge

når med tog, flagg og festklær i Oslo de går

Hvorfor flagge sin bakgrunn midt på torget?

Integreres, du liksom, tross goder de får...

Var det ikke norske de helst ville bli?

Da får de slutte med slikt hykleri

Vår kristenarv trues, verdiene med

for fremmedfrykt vokser og bryter oss ned

—  Kjell Østby

Når Moi og Tarik på landslaget scorer,

hylles de som norske og omfavnes lett

Men taper de, bommer og ikke helt innfrir

blir fort deres bakgrunn brukt mot dem på nett

Slik føler så mange de lever på nåde

og vet aldri helt hva som ventes av dem

Hvorfor gjør vi det slik at mange både

føler Norge som fremmed, men også som hjem?


Integrering betyr ikke: «Bli som oss»

Nei, det er en toveis møteprosess

Assimilering er enveis – man visker seg ut

for kanskje å bli akseptert en gang, til slutt?

Men det hjelper så lite –

du blir aldri norsk nok for dem

som vurderer deg rundt i de tusen hjem


Rasisme, fordommer, nedlatenhet

er dessverre latent i vår menneskelighet

Politikk, tro og livssyn er ikke magi

som fjerner slikt grums og gjør fordomsfri

Selv de beste intensjoner og edle motiv

forstyrres rett ofte av slikt svineri


«Jeg er jo en kristen», «og jeg humanist»

Et utmerket ståsted – men er du bevisst

de tanker og holdninger ingen får se,

de skjulte verdier der inne et sted?

De påvirker mer enn du liker å tro,

forstyrrer prosessen med å bygge en bro


Vår kristenarv trues, verdiene med

for fremmedfrykt vokser og bryter oss ned

Likeverd, gjestfrihet for nabo og neste

sier jo Skriften er noe av det beste!

Hva er det som gjør at vi trues av andre

som ikke ser ut, tror og tenker som oss?

De «norske verdier» vi tror vi snart mister

er vel gjestfrihet, likeverd, omsorg – på tross?

Når verdiene prøves så styrkes de med

og bygger vårt samfunn med samhold og fred!


Skulle så gjerne vært fordomsfri

livssyn og tro er dessverre ingen garanti

La oss hilse på naboer, smile til dem,

som har valgt å gjøre vårt land til sitt hjem.

De «norske» verdier vi ikke vil miste

kan slik bli bevart – helt til det siste!


Rasismen er nær for oss – mer enn vi tror,

fordommer – noe som latent i oss bor

Når andre vi dømmer er vi normalen,

«de» er annerledes – jeg er malen


Når vi hever oss over de andre

følger det lett at vi vil dem klandre

Hudfarge, språk, kultur eller bakgrunn

er arv og oppvekst og ingen grunn

for gradering av hvem som har mest verdi

Slikt nonsens er noe vi bør blåse i!


Fra majoritet økes trykket når makt kobles på

Hvem definerer, og hvem skal få

kjenne på avmakt og ulikhet

og følelsen av urettferdighet?

Som hvite i vårt samfunn sjelden vi møter

forskjellsbehandling og ting som støter

oss bort med handlinger, ord og blikk

og skaper avstand med sine stikk

Så mange har delt sine smerter og tårer

om ord som rammer, som «dreper» og sårer

—  Kjell Østby

Hvem er norsk, og er den som kan si

«Velkommen – bli med i vårt store VI»

Hvordan må jeg være for å høre til?

Må jeg prøve å bli lik og gi avkall på min stil?

Farge, språk, kultur eller tro – hva gir meg plass

og funker som et slags tilhørighets-pass?


Øverland ropte «Europa brenner»

Han så hva som skjedde – og hva som hender

når menneskers verd brytes ned og de blir kalt

avskum og rotter – det blir fatalt

Slik senker vi gradvis trakasseringens list,

ufarliggjør mobbing – hvor vil det ende til sist?


«Du må ikke sove», sa Øverland klokt

til alle som ikke trengte frykte for no’

Vi skal ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer oss selv!


Fra utlandet kom en bølge så stor

som viste at alle som bor på vår jord

har samme verdi – uansett deres farge

denne sannhet dessverre mange forarger

BLM – et slags rasismens «Me too»

skulle vise vårt likeverd – jeg og du

Debatten raste, åpnet nye rom

for fortellinger «ingen» hadde hørt noe om,

som var vanskelig å dele, for hvem ville tro?

Slikt finnes jo ikke her i vårt lune bo


«Det va’kke slik ment, ikke ta slik på vei

Ikke la deg lett krenke – nei, vær nå grei

for alle blir vi vel ertet iblant»


Så mange har delt sine smerter og tårer

om ord som rammer, som «dreper» og sårer:

«lappjævel», «jødesvin», «thaihore», «neger»

Hvor kan vi finne aksepten som leger,

som bryter ned skiller og skaper et sted

for samhold og nærhet, respekt og fred?


Vi må ikke tåle så inderlig vel

kommentarer som ikke rammer oss selv,

men støtte vår nabo, og se vår neste,

og la raushet og omsorg få skikkelig feste

«Hvor kommer du fra? Så godt norsk du snakker»

Velment og positivt, og mange svarer og takker

Men det vi ofte ikke er oss bevisst

er at mange slike spørsmål kan til sist

også skape en følelse av at du fremdeles

ikke er innenfor, men annerledes


«Når jeg ser deg, ser jeg ikke hudfargen din,

for du forstår, jeg er helt fargeblind!»

«Takk skal du ha – men likevel så «fargeblind»

at fargen min må kommenteres mot din?»


En venn sa: «Som blandingsbarn var jeg gyllen og søt

Familie, venner kommenterte og skrøt

av hudfarge, krøller, det var jo så bra

til ungdom jeg ble –

da sa folk jeg sku’ dra

tilbake til landet jeg kommer fra..!»


Om sommer’n når vi slikker sola som få

vi «pale facere» roser hverandre som så:

«Så brun du er blitt – det kler deg så godt,

du ser nesten sydlandsk ut – sommerlig flott!»

Men mange som fødes med den brunfargen der

får sjelden høre hvor fine de er


En annen venn er norsk og adoptert

Han fortalte han ofte var lei og frustrert

«Jeg ble hentet som barn fra et land langt, langt borte,

men føler meg hjemme i bunad og skjorte

Hjemme er der hvor hjertet mitt er

Huden dog røper at bak det man ser

er en historie, det skjuler seg mer

En annerledeshet som synes og merkes,

med blikk og kommentarer den ofte forsterkes

De elsker meg hjemme – jeg vet jo det!

Må jeg bli hvit for at flere gjør det?»

De elsker meg hjemme – jeg vet jo det!

Må jeg bli hvit for at flere gjør det?»

—  Kjell Østby

Mange er de som i årenes løp

Har fått føle utenforskapets svøp

Så kjære nordmenn - la oss ikke nå

slå oss på brystet og si som så:

«Rasismen er fæl, men den finnes ei her»

Historien forteller hvor feil det er!

Det er typisk norsk å være god, sa Gro

Kanskje noe å vise vår nabo?


Vår utvandringshistorie, stolt og stor

Gjennom hundre år reiste liten og stor

Amerika – håpets og drømmers land

ble målet for både kvinne og mann

Drømmer om godt liv, penger og jord

vekk fra fattigdom og dårlige liv her nord

Kvekere dro fra statens kontroll

andre fra trusler, makt og vold

Kjærlighet var og for mange en grunn

til nytt liv over «dammen» – for han og hun


Når vi i dag ser de mennesker som

gjennom årene til oss kom

er deres grunner til innvandring hit

ikke så ulikt det som dro nordmenn «dit»

Mennesker er stort sett like på bunn’

like i drømmer, mål og grunn


Innvandrer kommer, utvandrer drar

Med seg i «kofferten» mye de har

Innvandrer, utvandrer – felles for dem

er at de reiste fra nettverk og hjem

Bort fra all trygghet, alt som er kjent

Hva venter oss nå – undret de spent

Innvandrer, utvandrer – måtte de få

medvandrere som tar imot og forstår


Vår fantastiske konge – raus og vis

vil samle landet og smelte is,

bryte ned gjerder, vegger og båser –

de som så ofte fordommer låser

Kong Harald – vår konge,

vårt norske «symbol»

sa selv i sin tale fra Slottsparkens stol

«Min farfar og farmor de innvandret hit,

som tusener andre, fattig og rik

Norge er dere, og Norge er vi!

Det er det viktig for meg å si!

Her det det plass for enhver som vil bo

uavhengig av hudfarge, legning og tro»


Raushet og gjestfrihet – de eldste verdier –

la de få prege det vi er og det vi sier!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt